1. Medisinsk historie og symptomer:
- Legen tar en detaljert sykehistorie, og noterer symptomer som kortpustethet, hoste, tretthet, leddsmerter, hudutslett eller øyeproblemer.
2. Fysisk undersøkelse:
– Legen foretar en fysisk undersøkelse for å vurdere generell helse, lytte til lungene, kjenne etter hovne lymfeknuter, og se etter eventuelle hudlesjoner.
3. Bildetester:
- Røntgen thorax:Kan avsløre tilstedeværelsen av lungepåvirkning, slik som betennelse eller arrdannelse.
- Computertomografi (CT) skanning:Gir mer detaljerte bilder av lungene og andre organer for å oppdage abnormiteter.
- Positron emisjonstomografi (PET) skanning:Kan identifisere områder med økt metabolsk aktivitet, noe som kan indikere sarkoidose lesjoner.
4. Laboratorietester:
- Blodprøver:Disse kan omfatte:
- Angiotensin-konverterende enzym (ACE) nivå:Forhøyede ACE-nivåer kan være assosiert med sarkoidose.
- Fullstendig blodtelling (CBC) og erytrocyttsedimentasjonshastighet (ESR):Kan vise tegn på betennelse og anemi.
- Leverfunksjonstester:Kan påvise leverpåvirkning.
- Nyrefunksjonstester:For å evaluere nyrefunksjonen.
5. Biopsi:
- Hvis andre tester er usikre eller for å bekrefte diagnosen, kan en biopsi være nødvendig. Under en biopsi samles en liten vevsprøve fra det berørte området (som lunger, lymfeknuter eller hud) og undersøkes under et mikroskop.
Kombinasjonen av disse diagnostiske teknikkene hjelper medisinske fagfolk med å etablere en diagnose av sarkoidose og bestemme omfanget og alvorlighetsgraden av tilstanden. Sarcoidose kan noen ganger være vanskelig å diagnostisere da det kan etterligne andre forhold, så en grundig evaluering er avgjørende.