1. medisinsk historie: Legen vil ta en detaljert sykehistorie, inkludert informasjon om transplantasjonen, pasientens generelle helse og eventuelle symptomer de opplever.
2. Fysisk undersøkelse: Legen vil utføre en fysisk undersøkelse, og ta hensyn til tegn på væskeretensjon, som hevelser i bena eller føttene, høyt blodtrykk og eventuell ømhet eller smerte i det transplanterte nyreområdet.
3. Laboratorietester: Blod- og urintester kan bestilles for å vurdere nyrefunksjonen, inkludert serumkreatininnivåer, blodureanitrogen (BUN), elektrolytter og urinanalyse. Endringer i disse verdiene kan indikere nyreskade.
4. Bildestudier: Avbildningstester, som ultralyd, CT-skanning eller MR, kan utføres for å visualisere den transplanterte nyren og vurdere for eventuelle abnormiteter i størrelse, form eller blodstrøm.
5. Biopsi: I noen tilfeller kan en nyrebiopsi være nødvendig for å få en vevsprøve fra den transplanterte nyren for videre undersøkelse under et mikroskop. Dette kan bidra til å identifisere den spesifikke årsaken til skaden og veilede behandlingen.
6. Funksjonstester: Funksjonstester, som glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) og kreatininclearance, kan utføres for å vurdere nyrens evne til å filtrere avfallsstoffer og regulere væskebalansen.
Ved å kombinere informasjonen som er samlet inn fra disse diagnostiske trinnene, kan legen stille en nøyaktig diagnose av en skadet transplantert nyre og bestemme riktig behandlingsplan.