Eksternt øre :
- Pinna (Auricle):Den synlige delen av øret samler opp lydbølger og kanaliserer dem inn i øregangen.
- Øregang:Lydbølgene beveger seg gjennom øregangen, en rørlignende passasje, mot mellomøret.
Mellomøret :
- Trommehinnen (trommehinnen):Vibrasjoner fra lydbølgene får trommehinnen til å vibrere i samsvar med de innkommende lydfrekvensene.
- Malleus, Incus, Stapes:Trommehinnens vibrasjoner overføres til tre små bein i mellomøret kalt malleus (hammer), incus (ambolt) og stapes (stigbøyle). Disse beinene forsterker vibrasjonene.
Indre øre :
- Ovalt vindu:Stapes-benet overfører de forsterkede vibrasjonene til det ovale vinduet, en membran som skiller mellomøret fra det indre øret.
- Cochlea:Utenfor det ovale vinduet ligger sneglehuset, en spiralformet, væskefylt struktur i det indre øret.
- Basilarmembran:Inne i sneglehuset er basilarmembranen, som løper langs spiralen. Den inneholder forskjellige frekvensinnstilte seksjoner.
- Hårceller:Hviler på basilarmembranen er små hårceller med flimmerhår (hårlignende fremspring). De er koblet til nervefibre.
- Væskebølger:Når vibrasjoner passerer gjennom det ovale vinduet, lager de bølger i cochleavæsken, noe som får basilarmembranen til å kruse.
- Frekvensdeteksjon:Ulike frekvenser i lyden produserer vibrasjoner av varierende intensitet langs basilarmembranen. Hårceller på bestemte steder reagerer på bestemte frekvenser, og genererer nerveimpulser tilsvarende.
Hørselsnerve og hjerne :
- Nerveimpulser:Hårcellene omdanner de mekaniske vibrasjonene til elektriske signaler (nerveimpulser) som deretter overføres til hjernen gjennom hørselsnerven.
- Hjernebehandling:Hjernens auditive cortex tolker disse elektriske signalene, slik at vi kan oppfatte og forstå lyder, inkludert tonehøyde, lydstyrke og klang.
Denne prosessen skjer bemerkelsesverdig raskt, og lar oss oppfatte og tolke et bredt spekter av lyder som beriker vår auditive opplevelse og spiller en avgjørende rolle i kommunikasjon, musikk og generell sansebevissthet.