Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Respiratorisk system og CO₂-eliminasjon: Mekanismer, transport og klinisk relevans

Karbondioksid (CO₂) fjerning er en flertrinnsprosess som integrerer pulmonal gassutveksling, ventilasjonskontroll, og blodtransportkjemi. Forstyrrelser forårsaker syre-base-forstyrrelser med alvorlige konsekvenser.

CO₂-fjerning: En flertrinnsprosess

1. Pulmonal gassutveksling

I alveolene diffunderer CO₂ fra pulmonal kapillærblod (PCO₂ ~45 mmHg) inn i alveolar luft (PCO₂ ~40 mmHg) nedover sitt partielle trykkgradient. Samtidig går O₂ inn i blodet.

2. Ventilasjonskontroll

Sentrale kemoreceptorer (medulla) reagerer på CSF-pH (drevet av arteriell PCO₂). Perifere kemoreceptorer (karotis/aortiske knuter) reagerer på PaO₂, PaCO₂, pH. ↑PCO₂ → ↑ventilasjon (frekvens × tidvolum).

3. CO₂-transport i blod (Tre former)

  • Løst (10 %): CO₂ fysisk løst i plasma.
  • Karbaminohemoglobin (20–30 %): CO₂ binder til hemoglobin aminoterminaler.
  • Bikarbonat (60–70 %): CO₂ + H₂O ⇌ H₂CO₃ ⇌ H⁺ + HCO₃⁻ (katalysert av karbonanhydrase i erythrocyter). HCO₃⁻ forlater erythrocyt i utveksling for Cl⁻ (Hamburger skift). H⁺ buffres av hemoglobin.

4. Utsetting

I lungene reverseres reaksjonene: HCO₃⁻ re-entrerer erythrocyt, kombinerer med H⁺ → H₂CO₃ → CO₂ + H₂O → CO₂ diffunderer inn i alveoler → utsettes.

Klinisk relevans

  • Hypoventilasjon → respiratorisk acidoe (↑PCO₂, ↓pH).
  • Hyperventilasjon → respiratorisk alkalose (↓PCO₂, ↑pH).
  • CO₂-transport påvirket av anemi, karbonanhydrase-hemming.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt