Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse av dengue-feber diagnose: Tester og symptommer

Dengue er den mest utbredte myggbårne virale sykdommen, med minst 100 millioner dengue-virusinfeksjoner som forekommer hvert år over hele verden. Pasienter med dengue-virusinfeksjoner kan ha et bredt spekter av symptomer, fra en mild feber til et livstruende sjokk-syndrom.

Historie

Diagnosen av akutt dengue-virusinfeksjon er hovedsakelig basert på tegn og symptomer. De fleste utviklingsland har ikke laboratorie bekreftelse tilgjengelig. I utviklede land er slike tester vanligvis tilgjengelige kun i spesialiserte sentre.

Identifikasjon

Bekreftelse av akutt dengue-virusinfeksjon oppnås hyppigst ved bruk av serologi. Tester for deteksjon av viral antigen er tilgjengelige utenfor USA og hjelper deteksjon av dengue-virusinfeksjon i tidlige stadier.

Identifikasjon

IgM immunoassay (MAC-ELISA) er testen av valg for rask bekreftelse av diagnosen. Testen bør gjentas i minst 10 til 14 dager hvis den initiale testen var negativ. Den initielle og senere prøvene bør analyseres sammen ved en hemagglutinasjonsinhibisjon (HI) eller enzyimmunoassays for å gi definitiv serologisk testing for akutt dengue-infeksjon.

Identifikasjon

I serologisk testing er hemagglutinasjonsinhibisjon (HI) assay og IgG eller IgM enzyimmunoassays mest brukt. En firefoldig eller større stigning i HI-antistoff-titer mellom initial og senere prøver definerer akutt infeksjon.

Identifikasjon

Komplementfiksjon og neutraliserende antistoff-assays er teknisk mer krevende og brukes kun i spesialiserte laboratorier.

Identifikasjon

Immunoassays: Deteksjon av dengue-virus-spesifikke IgG-antistoffer har sensitivitet og spesifisitet på 99 prosent og 96 prosent, henholdsvis, sammenlignet med HI-assay.

Identifikasjon

Isolering av dengue-virus eller deteksjon av dengue-viral RNA eller protein i serum eller vevspesimen gir bekreftelse av infeksjon. Men disse assayene har begrenset anvendelse på grunn av deres komplekse teknikker. De utføres generelt for epidemiologiske formål eller for klinisk forskning.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt