Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Difteri: Forebygging, risiko og vern

Hva er difteri?

Infeksjon med Corynebacterium diphtheriae. Rammer nese/hals. Smittes via inhalasjon av respiratoriske sekreter fra smittet. Virulens fra potent ekstrotoxin.

Forebygging

  1. 1. Difteri-toxoid vaksine

    Eneste effektivt smittevern. Opptil 50 % av befolkningen i deler av USA ikke immune, spesielt eldre.

  2. 2. Antitoksin-nivåer

    0,01 IE/mL = minimum beskyttelse. 0,1 IE/mL = sikkert beskyttet.

  3. 3. Livslang oppfriskning

    Kontinuerlige toxoid-doser for å opprettholde antitoksin og redusere bakteriepopulasjon. Oppfriskning ved dyrrenset sår hvis >5 år siden siste dose.

  4. 4. Kombinasjon med tetanus

    >7 år: difteri-tetanus (dT). 2. dose 4–8 uker, 3. dose 6–12 mnd. Oppfriskning hver 10. år. 6 uker–7 år: difteri-toxoid alene (DTP).

  5. 5. Reisepreparasjon

    Sjekk og oppdater difteri-immunstatus før reise til endemiske/epidemiske land.

Symptomer

  • Halssmerter, feber, oppsvulmede lymfeknuter.
  • Gråsvart belag i hals/luftveier (pseudomembran) – pustebesvær.
  • Nevrologiske: dobbeltsyn, talelidelser, sjokk.

Behandling

  • Difteri-antitoksin (DAT) så tidlig som mulig.
  • Antibiotika: penicillin/erythromycin (14 dager).
  • Isolasjon, overvåkning av hjerte/nerver (myokarditt, nevropati).
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt