Reumatisk feber er en forsinket immunrespons på gruppe A beta-hemolytisk streptokokk (GAS) faryngitt. Det er en klinisk diagnose, ikke en spesifikk sykdom. Reumatisk feber rammer vanligvis barn 5–15 år, og påvirker primært bindevev i hjerne, hjerte, ledd og hud. Hjertelig involvering forekommer hos 30–70 % av pasienter ved første anfall.
Tre hovedmål: Eliminer GAS-faryngitt, undertrykk immunmediatt inflammasjon, og gi støttende behandling ved hjertesvikt.
Antibiotika mot GAS: Oral penisin V er førstevalg. En enkel intramuskulær injeksjon med bensatinpenisillin G er like effektiv. Ved penicillinallergi: erytromysin eller første-generasjons kefalosporin. Alternativer: azitromysin i 5 dager, klaritromysin eller smal-spektret første-generasjons kefalosporin i 10 dager.
Residivbehandling: Gjenta 10-dagers kurs med samme antibiotikum ved resitiv GAS-faryngitt.
Kirurgi ved hjerteklappsvikt: Vurder kirurgi for å rette opp mitralinsuffisiens. 40 % av pasienter med akutt reumatisk feber utvikler mitralstenose som voksne. Mitralklapp-erstatning, mitralvalvulotomi eller perkutant ballongvalvuloplasti kan være indikert ved kritisk stenose.
Mitralklapp-erstatning ved residiv: Foretrukket kirurgisk valg ved gjentatte anfall for pasienter med annuloplastikk eller andre reparasjoner.