Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Varme og feber ved akutt inflammasjon: Beskyttende fysiologi forklart

Varme (calor) og feber (pyreksi) er kardinale tegn på akutt inflammasjon, orkestrert av verten for å forbedre forsvar.

Lokal varme (Calor)

  • Mekanisme: Vaskodilatasjon (histamin, prostaglandiner PGI₂, PGE₂, NO) → økt blodstrøm → økt vevstemperatur.
  • Formål: Leverer leukocytter, antistoffer, komplement, næringsstoffer og oksygen til stedet. Forbedrer enzymatisk og fagocytær aktivitet (optimal ved 38–40°C).

Systemisk feber

  • Pyrogener: Eksojene (LPS, bakterietoksiner) inducerer endogene pyrogener (IL-1β, TNF-α, IL-6).
  • Hypotalamisk nullstilling: PGE₂ i OVLT (organum vasculosum lamina terminalis) hever termoregulatorisk settpunkt.
  • Effektorer: Vaskokonstriksjon (hud), risting (muskel), atferdsmessige endringer (søke varme) → temperaturen stiger til nytt settpunkt.
  • Fordeler: Hemmer replikasjon av mange patogener (termolabile); forbedrer neutrophiler-kjemotakse, fagocytose, T-celle-proliferasjon, antistoffproduksjon; stimulerer akutt-fase protein-syntese (CRP, fibrinogen).

Klinisk nans

  • Antipyretika (paracetamol, NSAID) forbedrer komfort men kan moderat forlenge virusutsondring.
  • Feber >41°C (hyperpyreksi) eller i sårbare grupper (spædbarn, eldre, immunsviktede, nevrologisk skade) krever aggressiv behandling.
  • Fraver av feber ved alvorlig infeksjon (sepsis, eldre) er et truende tegn.

Varme og feber er evolutive tilpasninger — ikke bare symptomer å undertrykke.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt