Yersinia pestis opprettholder en sylvatisk (vill) syklus i gnaverpopulasjoner og deres lopper.
Primære reservoarer
- Marksquirrel, præriehund, marmott, ekorn, vole, gerbil — arter varierer etter region.
- Resistente arter: Opprettholder enzootisk sirkulasjon med lav mortalitet (f.eks. hjortemus, gresshoppemus).
- Mottakelige arter: Epizootiske dødsfall (f.eks. præriehund) → lopp vertssøk → human smittespredning.
Vektor
- Lopper (Siphonaptera): Xenopsylla cheopis (rotte-lopp), Oropsylla montana (marksquirrel-lopp), andre.
- Blokkeringsmekanisme: Biofilm i proventrikulus → lopp regurgiterer infisert blodmåltid → effektiv overføring.
Human risiko
- Yrkesmessig (fangstmenn, feltbiologer).
- Peridomestisk: gnaverinfestasjoner nær hjem, husdyr bringer lopper inn.
- Utendørsaktiviteter i endemiske områder (SV USA, Midt-Asia, Øst-Afrika, Sør-Amerika).
Kontrolltiltak
- Gnaver-overvåkning (dødsfallsrapportering).
- Lopp-bekjempelse (insektisidd-støvning av garr, husdyr-forebygging).
- Offentlig opplysning: unngå syke/døde gnavere, bruk repellenter, gnaver-sikre hjem.
- Etter-eksponerings profylakse (doksyklin) for høyriske kontakter.
Pest er en zoonose — humane tilfeller signaliserer epizootisk aktivitet.