Hvordan diagnostiserer de TB?

Det er flere metoder som brukes for å diagnostisere tuberkulose (TB), inkludert:

1. medisinsk historie og fysisk undersøkelse:

- Leger spør om symptomer, som vedvarende hoste, feber, nattesvette og vekttap.

- En fysisk undersøkelse kan avdekke tegn som lungeabnormiteter eller hovne lymfeknuter.

2. Sputumutstrykmikroskopi:

– Dette er en vanlig initial diagnostisk test for tuberkulose.

- Pasienter hoster opp sputum (slim fra lungene) ned i en beholder.

- Sputumprøven smøres på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop for tilstedeværelse av syrefaste basiller (AFB), som er TB-bakterier.

3. Sputumkultur:

- Hvis det påvises AFB i sputumutstryket, eller ved sterk mistanke om tuberkulose, foretas en sputumkultur.

- Sputumprøven dyrkes i et laboratorium for å dyrke TB-bakterier, noe som gjør det mulig å identifisere den spesifikke bakteriestammen og dens antibiotikafølsomhetsprofil.

4. Røntgen thorax:

- Et røntgenbilde av brystet kan avdekke abnormiteter i lungene, for eksempel tilstedeværelse av knuter, infiltrater eller hulrom, noe som kan tyde på TB-infeksjon.

5. Tuberkulin-hudtest (Mantoux-test):

– Denne testen går ut på å injisere en liten mengde tuberkulin (et protein som stammer fra TB-bakteriene) inn i huden.

- Etter 48-72 timer undersøkes injeksjonsstedet for et hevet, herdet område (indurasjon), noe som indikerer en positiv reaksjon. En positiv tuberkulin-hudtest tyder på tidligere eksponering for TB-bakterier, men det betyr ikke nødvendigvis aktiv infeksjon.

6. Interferon-Gamma-frigjøringsanalyse (IGRA):

- I likhet med tuberkulin-hudtesten, måler IGRA-blodprøver (f.eks. QuantiFERON-TB Gold, T-SPOT.TB) immunresponsen mot TB-antigener.

- Et positivt IGRA-resultat tyder på TB-infeksjon, men ytterligere tester kan være nødvendig for å avgjøre om det er aktiv eller latent TB.

7. Molekylære tester (PCR):

- Polymerasekjedereaksjon (PCR)-tester kan påvise TB-bakteriers genetiske materiale (DNA) i sputum eller andre prøver.

– PCR-tester kan raskt identifisere tuberkulose og gi informasjon om visse genetiske mutasjoner som påvirker følsomheten for legemidler.

8. Biopsi:

- I noen tilfeller kan en biopsi av berørt vev (f.eks. lymfeknute, lungevev) være nødvendig for å diagnostisere tuberkulose.

- En vevsprøve tas og undersøkes under et mikroskop for tilstedeværelse av TB-bakterier eller granulomer (samlinger av immunceller som dannes som respons på TB-infeksjon).

En kombinasjon av tester og kliniske funn brukes vanligvis for å bekrefte en diagnose av tuberkulose, og ytterligere diagnostiske prosedyrer kan være nødvendig i visse situasjoner.