Helse og Sykdom
1. Adhesjon: Bakterier fester seg først til overflaten av vertsceller eller vev. Denne tilknytningen formidles av ulike strukturer på bakteriecelleoverflaten, som fimbriae og pili, som fungerer som bittesmå kroker eller hår som lar bakteriene feste seg til spesifikke reseptorer på vertscellene.
2. Kolonisering: Når bakteriene har festet seg, begynner de å kolonisere vertsvevet. De formerer seg og danner kolonier, som enten kan forbli på innreisestedet eller spre seg til andre deler av kroppen.
3. Invasjon: Noen bakterier har evnen til å invadere dypere vev eller til og med celler i vertsorganismen. Invasjon kan skje gjennom ulike mekanismer, inkludert produksjon av enzymer som bryter ned vertens beskyttende barrierer, for eksempel den ekstracellulære matrisen.
4. Toksiner: Mange bakterier produserer giftstoffer, som er skadelige stoffer som kan skade vertsceller og vev. Giftstoffer kan ha ulike effekter, inkludert ødeleggelse av cellemembraner, hemme proteinsyntese eller forstyrre metabolske veier.
5. Betennelse: Vertens immunsystem reagerer på tilstedeværelsen av bakterier ved å utløse en inflammatorisk respons. Denne responsen innebærer frigjøring av kjemiske mediatorer, som cytokiner og kjemokiner, som fremmer rekruttering av immunceller til infeksjonsstedet.
6. Immununndragelse: Noen bakterier har mekanismer for å unngå vertens immunsystem. De kan produsere molekyler som forstyrrer immuncellegjenkjenning eller funksjon, eller de kan danne biofilmer, som er samfunn av bakterier som er beskyttet av en egenprodusert matrise.
7. Spredning: Hvis bakteriene ikke kontrolleres effektivt av immunsystemet, kan de spre seg i vertsorganismen og forårsake mer alvorlige og systemiske infeksjoner. Bakterier kan spre seg gjennom blodet (bakteremi), lymfesystemet eller ved direkte forlengelse fra det første infeksjonsstedet.
Bakteriers evne til å forårsake infeksjon avhenger av ulike faktorer, inkludert virulensen til bakteriene, immunstatusen til verten og veien for bakterienes inntreden i kroppen.