Peritonitt er inflammasjon av peritoneet – det serøse hinner som utkleder buklehnen og dekker viscerene. Det er en kirurgisk nød situasjon som krever rask gjenkjenning og intervensjon.
Vanlige årsaker
- Sekundær peritonitt (mest vanlig): Resultat av gastrointestinal perforasjon – revnet blindtarmsutløper, perforert peptisk ulcus, divertikulperforasjon, ischemisk tarm, traumatisk skade, eller anastomose lekkasje.
- Primær (spontan) bakteriell peritonitt (SBP): Forekommer ved leverskirrose med ascitt, nefrotisk syndrom, eller pasienter på peritonealdialyse.
- Tertiær peritonitt: Vedvarende eller reidiverende infeksjon etter tilsynelatende adekvat initial behandling.
- Kjemisk peritonitt: Forårsaket av galse, pankreatiske enzymer, kontrastmiddel, eller talk.
Klinisk presentasjon
- Alvorlig, diffus buksmerte forverret av bevegelse eller hoste.
- Vekting, rigiditet, rebound-tendernesse (klassiske peritoneale tegn).
- Feber, takykardi, hypotensjon (tegn på sepsi).
- Kvalme, opkast, ileus (fraver av tarmljud).
- Endret bevissthet ved alvorlig sepsi.
Diagnose
- Klinisk mistanke støttet av lab: leukocytose, forhøyet lactat, CRP.
- Bildegiving: CT buk/beck med kontrast er gullstandard for å påvise perforasjon.
- Diagnostisk paracentese (hvis ascitt): PMN-telling > 250 celler/mm³ bekrefter SBP.
Behandling
- Resusitasjon: IV-væsker, vasopressorer ved septisk sjokk.
- Bred-spektre IV-antibiotika dekker Gram-negative, anaerober, og enterokokker – startet umiddelbart.
- Kildekontroll: Akutt laparotomi eller laparoskopi for perforasjon; perkutan drenering for absess.
- Støttende omsorg: Ernæring, analgetika, organstøtte.
Prognose
Dødelighet varierer fra <5% (tidlig blindtarmsbetennelse) til >30% (septisk sjokk, forsinket behandling). Tidlig gjenkjenning og rask kirurgisk intervensjon er kritisk for overlevelse.