DNA (deoksyribonukleinsyre) har blitt stadig viktigere i vitenskapelig samfunn de siste årene. DNA-utvinning har mange bruksområder og gir definitive svar på utgående spørsmål. Det har hjelpt politiet i straffesaker og fastslått farskap i familierettsaker. Vitenskapelig forskning avhenger av DNA for nye behandlinger og svar på årsaker til visse sykdommer.
Biologer bruker ofte DNA-utvinning for å avgjøre om det finnes viruser, bakterier eller tokser i en organisms miljø. Dette hjelper dem med å skape en løsning for å gjenopprette organismens helse eller truede livsmiljø. Vitenskapsmenn bruker flere teknikker for DNA-analyse. Fluorescence In Situ Hybridization (FISH) avdekker spesifikke bakterier. Terminal Restriction Fragment Length Polymorphism brukes spesifikt for marin bakterioplankton og identifiserer og tider deres bevegelsesmønstre. Sekvensering avdekker unike attributter i en individues DNA og tillater sammenligning mellom DNA-strenger for å sjekke uregelmessigheter og mønstre.
DNA-utvinning kan hjelpe leger med å gi svar til pasienter som sliter med en udiagnostisert sykdom. Når DNA er utvunnet, analyserer genetikere og biologer det. De bruker funnene til enten å forkaste en genetisk sykdom eller diagnostisere pasienten med et spesifikt genetisk syndrom.
Genetikere og biologer utvinner DNA for forskning. Forskere separerer kopier av genen de ønsker å studere fra resten av DNA-mønsteret. De kan da studere og bestemme formålet med et enkelt gen. Noen gener viser terapeutisk eller kurativ effekt på pasienter med visse sykdommer. Forskere kan bruke genmanipulasjonsteknikker (rekombinant DNA-teknologi) for å masseprodusere genen nødvendig for behandling.
Mønstre i DNA viser nære biologiske familiebånd. DNA utvinnes for testing som kan avdekke sanne biologiske foreldre, besteforeldre, søsken og nære fetter. DNA-testing brukes ofte i familierettsaker, spesielt i barnetilsynssaker, for å fastslå farskap.
Rettmedisinske biologer og vitenskapsmenn utvinner DNA fra biologisk bevis samlet inn på kriminalitetsstedet. Vitenskapsmenn sammenligner da DNA-sekvensen fra beviset med en mistenkt i 13 DNA-regioner. Hvis de finner match, kan de være sikre bortsett fra rimelig tvil på at de har rett person. Rettmedisin bruker også DNA for å frikjenne feilaktig anklagede og identifisere offer for katastrofer og forbrytelser.
Sykdommer
Aminopterin: Forstå bivirkninger og bruk
Mexicansk yam (Dioscorea villosa): Tradisjonell bruk vs. vitenskapelig evidens
Forstå kolestase: Årsaker, symptomer og diagnostikk