Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Gram-positive bakterier: Typer, eksempler og betydning

Gram-positive bakterier – tykk cellevegg, farger opp ved Gram-farging

Gram-positive bakterier har tykke cellevegger av peptidoglykan (sukker/aminosyre-polymerer). Farger opp violett ved Gram-farging (vs. gram-negative: røde, tynnere vegg). Viktige patogener og nyttige bakterier.

Streptokokker (kjedeformede kokker)

  • Streptococcus pneumoniae: Sekundær bakteriell lungebetennelse.
  • Streptococcus pyogenes (gruppe A): Streptokokk-halsbetennelse, reumatisk feber.
  • Noen arter: tannplakk/karies. Andre: nyttige i yoghurt, kulturmelk, ost produksjon.

Stafylokokker (klyngedannende kokker)

  • Hudinfeksjoner: forunkel, abscesser, karbunkler.
  • Staphylococcus aureus: Matforgiftning, toksisk sjokksyndrom, lungebetennelse, stafylokokk-meningitt.
  • MRSA (metisillin-resistent S. aureus) – stor utfordring i sykehus.

Laktobasiller (stavformede, kjede/celle)

  • Symbiotisk med normalflora i munn, skjede.
  • Viktige i fermentering: yoghurt, surrømme, kulturmelk.
  • Probiotiske effekter (visse stammer).

Bacillus og Clostridium (sporebildende stavbakterier)

  • Finnes i jord, luft, på hud.
  • Bacillus anthracis: Miltebrand (biovåpen), men også i insektisider mot larver.
  • Clostridium: Tetano, botulisme, gassbrand. Industrielt: butanolproduksjon (visse arter).

Actinomyces (filamentøse, forgrenede)

  • Gir «klumpkjefte» (lumpy jaw) – harde svullneder i kjeve hos mennesker og storfe.

Gram-farging er første skritt i mikrobiologisk diagnostikk. Riktig identifisering styrer antibiotikavalg og infeksjonskontroll.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt