Rødme skjer nesten alle på et eller annet tidspunkt. Det er en brå rødmening av ansikt, hals og bryst. Noen rødmer oftere enn andre. Det kan anses som et «tell» – andre kan tro personen er nervøs, angstfull eller genert. Overdreven rødme har ikke alltid en emosjonell utløser, men kan gi alvorlig frustrasjon og gener hvis det skjer ofte. Heldigvis finnes flere måter å holde rødmen nede.
Finn psykolog (se ressurser) eller be lege om anbefaling. Psykolog kan hjelpe deg forstå emosjonelle utløsere og når problemet startet. Ukentlige eller to-ukentlige samtaler kan hjelpe å bearbeide frustrasjoner.
Reseptbelagte medikamenter – angstmedikamenter (Xanax/alprazolam), beta-blokkere, klonidin – kan holde angst og hjerterytme nede, redusere blodstrøm og forhindre ansiktsrødme. Xanax og mange angstmedikamenter kan være avhengighetsskapende – grundig samtale med lege før bruk.
Notér hver gang du rødmer: tidspunkt, varighet, emosjonell årsak (hvis noen). Gjør dette hver gang, og se tilbake for å finne mønstre.
Når du føler rødme komme: ta langsomme, dype pust for å senke hjerterytmen. Konsentrer deg om pustet, ikke generet. Når hjerterytmen synker, vil rødme og gener avta.
Hvis rødme følges av overdrevet svetting, kan du ha overaktive sympatiske nerver. Disse kan klemmes av via endoskopisk torakal sympatektomi – en kirurgisk operasjon som utføres på sykehus. Betraktes som siste utvei.
Sykdommer
Aspergers syndrom: En nevroutviklingsmessig tilstand, ikke en sykdom
Celulitt risikofaktorer: Klassifisering og forebyggingstrategier
Gaucher-sykdom: Utfordringer for pasienter og familier — En omfattende oversikt
Populære artikler
Forståelse av sykdomssymptomer: Subjektive vs. objektive, og diagnostisk rolle
Ikke-smittsomme sykdommer: Årsaker, eksempler og hvorfor de ikke er smittsomme
Gerson-dieten: Prinsipper, historie og helsefordeler
Forstå dysenteri: Årsaker, symptomer og forebygging
Diagnostisering av cerebral parese: Tegn, symptomer og evaluering