Demens er et samlenavn for tilstander med nedgang i hukommelse, tenkning, læring og oppfatning. Noen former er reversible (f.eks. vitaminmangel, hormonforstyrrelser, hjernetrær), mens andre er progressive og irreversible (Alzheimers sykdom, vaskulær demens, Lewy-body demens, frontotemporal demens).
En grundig somatisk utredning (blodprøver, hjerneskanning) kan avdekke behandelbare årsaker: B12-mangel, tyreoideaunderfunksjon, normaltrykks hydrocephalus, medikamentbivirkninger, alkoholdemens. Behandling av grunnårsaken kan helt eller delvis reversere symptomer.
I Norge er tre kolinesterasehemmere godkjent: donepezil (Aricept), galantamin (Reminyl) og rivastigmin (Exelon, også som plastr). De øker acetylkolin i hjernen og kan midlertidig stabilisere kognisjon. Effekt varierer, og bivirkninger (kvalme, diaré, bradykardi) må veies opp mot nytte.
Demens rammer sirkadian rytme. Ikke-farmakologiske tiltak: begrens koffein/dagssovn, daglig fysisk aktivitet, rolig og kveldtemperert soverom, begrens væske om kvelden. Ved varige problemer kan sovemidler (f.eks. melatonin, traktodon, lavdose neuroleptika) vurderes forsiktig.
Agitasjon, aggressjon, vanforestillinger, hallusinasjoner. Førstelinje: ikke-farmakologisk – identifiser utløsere, avledning, validering, tilpasset miljø. Ved alvorlige tilfeller: antipsykotika (laveste mulige dose, kortest mulig tid) eller antiepileptika/stemningsstabilisatorer. Regelmessig vurdering av behov og bivirkninger er obligatorisk.
Kognitiv trening (hukommelsesspill, prosedyremæssige oppgaver) kan opprettholde funksjon hos enkelte. Kosttilskudd (omega-3, ginkgo biloba) har begrenset evidens. Kliniske studier tilbyr tilgang til nye behandlinger – pasienter kan delta etter informert samtykke.