Viktige tiltak implementert
1. BSE-overvåking og dyreidentifikasjon
- Obligatorisk testing av storfe over 30 måneder (EU) eller høyriskekohorter (USA).
- Nasjonale identifikasjonssystemer (øremarker, pass) som muliggjør sporbarhet fra fødselt til slakt.
2. Fôrforbud (Det avgjørende tiltaket)
- Fôrforbud for hvidedyr til hvidedyr (1988 UK, 1997 USA/Canada, 2001 EU utvidet).
- Forbud mot hvidedyrs kjøtt- og benmel (MBM) i hvidedyrsfôr.
- Senere "total fôrforbud": MBM forbudt i all fôr til husdyr (EU 2001).
3. Fjerning av spesifisert risikomateriale (SRM)
- Hjerne, ryggmarg, øyne, mandler og distale ileum fjernet ved slakt og utelukket fra både menneske- og dyrematkjeden.
4. Handelsrestriksjoner
- Importforbud på levende hvidedyr, kjøtt og MBM fra BSE-beramte land.
- WOAH (OIE) risikostatuskategorier (fornøydelig, kontrolleret, ubestemt) styrer internasjonal handel.
5. Offentlig kommunikasjon
- Åpen caserapportering, risikovurderinger og matsikkerhetsgarantier.
- Merking og returkall-systemer for kontaminerte produkter.
6. Forskning og innovasjon
- Rask diagnostiske tester (Western blot, ELISA, PMCA).
- Prionbiologisk forskning, avl for genetisk resistens (f.eks. ARR-saugenotyp).
- Dekontamineringsmetoder for instrumenter.
7. Skadeerstatning til jordbrukere
- UK: Over 4 milliarder pund utbetalt for avlivning og markedstap.
- Andre nasjoner: Erstatningsprogrammer for beramte produsenter.
8. Internasjonal koordinering
- WOAH, WHO og FAO harmoniserer standarder, deler data og bygger kapasitet globalt.
Resultat
Klassisk BSE er nesten utryddet i mange land; atypisk (H-type, L-type) BSE forekommer sporadisk. Variant CJD (vCJD) topper ca. år 2000 og er nå sjeldent. Matsikkerhet er gjenopprettet gjennom flernivå, vitenskapelig baserte kontroller.