1. BSE-testing og dyreidentifikasjon :Regjeringer innførte obligatorisk testing for bovin spongiform encefalopati (BSE) hos storfe. Dette muliggjorde tidlig oppdagelse og fjerning av infiserte dyr fra næringskjeden. I tillegg ble dyreidentifikasjonssystemer implementert for å spore bevegelsen av storfe og identifisere potensielle smittekilder.
2. Feedbegrensninger :En av de primære risikofaktorene for kugalskap var bruken av kjøtt- og benmel i dyrefôr. Regjeringene implementerte strenge regler som forbød bruk av pattedyrkjøtt og beinmel i storfefôr. Dette tiltaket bidro til å redusere risikoen for krysskontaminering og spredning av sykdommen gjennom næringskjeden.
3. Import og eksportkontroller :Land innførte strenge import- og eksportkontroller for å hindre spredning av kugalskap over landegrensene. Dette inkluderte restriksjoner på import av levende storfe, kjøtt og animalske produkter fra land der BSE var påvist.
4. Offentlig bevisstgjøringskampanjer :Regjeringer lanserte offentlige bevissthetskampanjer for å utdanne forbrukere om kugalskap og viktigheten av mattrygghet. Dette inkluderte å gi informasjon om sykdommen, dens risikoer og trinnene forbrukere bør ta for å beskytte seg selv.
5. Forskning og overvåking :Regjeringer støttet forskning på kugalskap for å bedre forstå sykdommen, dens overføring og potensielle behandlinger. Denne forskningen bidro til utvikling av diagnostiske tester, forbedrede overvåkingsmetoder og utvikling av BSE-resistente storferaser.
6. Kompensasjonsprogrammer :I noen land implementerte regjeringer kompensasjonsprogrammer for bønder hvis storfe ble rammet av kugalskap. Disse programmene hadde som mål å gi økonomisk støtte til berørte bønder og bidra til å dempe den økonomiske virkningen av sykdommen på landbruksnæringen.
7. Internasjonalt samarbeid :Regjeringer samarbeidet også internasjonalt for å dele informasjon, forskningsresultater og beste praksis relatert til kugalskap. Dette samarbeidet bidro til å sikre en koordinert og effektiv global respons på sykdommen.
Gjennom disse tiltakene og fortsatt årvåkenhet har regjeringer i stor grad lykkes med å kontrollere og forhindre spredning av kugalskap. Mens isolerte tilfeller fortsatt forekommer av og til, har de strenge forskriftene og overvåkingssystemene på plass betydelig redusert risikoen for sykdommen og sikret matforsyningen.