1. Virale infeksjoner:Visse virus, som meslinger, kusma, røde hunder, enterovirus og arbovirus (som West Nile-virus), kan forårsake encefalomyelitt som en del av deres systemiske infeksjon.
2. Bakterielle infeksjoner:Noen bakterier, som Mycoplasma pneumoniae, kan også føre til encefalomyelitt.
3. Autoimmune reaksjoner:I noen tilfeller kan encefalomyelitt utvikle seg som et resultat av en autoimmun respons, hvor kroppens immunsystem feilaktig angriper sin egen hjerne og ryggmargsvev. Dette sees ved tilstander som akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM) og neuromyelitt optica (NMO).
4. Giftige stoffer:Eksponering for visse giftstoffer eller tungmetaller, som bly, kvikksølv eller arsen, kan også utløse encefalomyelitt.
Symptomer på encefalomyelitt kan variere avhengig av alvorlighetsgraden og plasseringen av betennelsen. Vanlige symptomer kan omfatte:
- Feber
- Hodepine
- Nakkestivhet
- Endret mental status
- Forvirring
- Anfall
- Svakhet eller lammelse i lemmer
- Sanseforstyrrelser (nummenhet, prikkende følelser)
- Talevansker
- Synsproblemer
Behandling for encefalomyelitt innebærer vanligvis å håndtere den underliggende årsaken og gi støttende behandling. Medisiner kan foreskrives for å redusere betennelse, kontrollere anfall og håndtere smerte. I alvorlige tilfeller kan intensivbehandling være nødvendig for å støtte respiratoriske og andre vitale funksjoner. Fysioterapi og ergoterapi kan anbefales for å hjelpe med rehabilitering.
Prognosen for encefalomyelitt avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av tilstanden. Noen tilfeller kan løse seg helt med riktig behandling, mens andre kan etterlate permanente nevrologiske mangler. Tidlig diagnose og rask behandling er avgjørende for å optimalisere resultatene.