Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Skjoldbruskøyesykdom (Graves orbitopati): Patogenese, kliniske trekk og håndtering

Skjoldbruskøyesykdom (TED), eller Graves orbitopati, er en autoimmun orbittal lidelse sterkt assosiert med Graves hypertyreose. Den påvirker 25–50 % av Graves-pasienter, med 3–5 % som utvikler moderat-alvorlig sykdom. Forståelse av patofysiologien veileder stadiet, synsreddende håndtering.

Patofysiologi

  • Autoimmunitet: TSH-reseptor (TSHR) uttrykt på orbittale fibroblaster og adipocutter. Autoantistoffer (TSI – skjoldbrusestimerende immunoglobuliner) aktiverer TSHR → signalering kaskader (PI3K/Akt, MAPK).
  • Orbittal fibroblastaktivering: Proliferasjon, differensiering til adipocutter, hyaluronsyre (GAG) produksjon → osmotisk ødem, ekspansjon av ekstraokulære muskler (EOM) og orbittalt fett.
  • Inflammasjon: Orbittal infiltrasjon av T-celler, B-celler, makrofager; cytokinfrigivelse (IL-1, IL-6, TNF-α, IFN-γ).
  • IGF-1R/TSHR samspill: IGF-1 reseptor danner kompleks med TSHR; teprotumumab målretter IGF-1R.

Klinisk forløp: Rundles kurve

Aktiv inflammatorisk fase (6–18 mnd) → plateau → inaktiv/fibrotisk fase. Tidlig intervensjon i aktiv fase endrer bane.

Kliniske trekk

  • Vev: Øyelokkødem, kemose, konjunktival injeksjon, caruncle svullnad.
  • Øyelokkretraksjon: Øvre > nedre (Dalrymple tegn); lagofthalmos → eksponering keratopati.
  • Proptose: Aksial forskyvning ≥21 mm (Hertel) eller asymetri ≥2 mm. Estetisk bekymring, optikusnevropati risiko.
  • Restriktiv straisme: Inferiør rectus > medialis > superior > lateralis fibrose → begrenset elevasjon, abduksjon → diplopi.
  • Dysthyroid optikusnevropati (DON): Kompressiv optikusnevropati ved orbittalt aks – synstap, fargeavsetting, RAPD, synsfeltdefekt. Akutt.

Vurderingsverktøy

  • CAS (Clinical Activity Score): 7-punktskala (spontan smerte, blikkutløst smerte, øyelokkødem, konjunktival injeksjon, kemose, caruncle svullnad, inflammasjon). ≥4/7 = aktiv.
  • VISA klassifisering: Syn, Inflammasjon, Straisme, Utseende – veileder behandlingsprioritet.
  • Billeddiagnostikk: CT/MRI orbiter – muskelutvidelse (skonede sener), fettekspansjon, aksial tetting.

Håndtering etter sykdomsfase

Aktiv fase (inflammatorisk)

  • Mild (CAS <4, ingen DON): Lubrikasjon, selenium (100 µg 2x daglig ×6 mnd – reduserer progresjon), røykeslutt (kritisk), hodehevning, botulinum for lokkretraksjon.
  • Moderat-alvorlig (CAS ≥4):
    • IV Methylprednisolon (IVMP): 500 mg ukentlig ×6, så 250 mg ×6 (kumulativt 4,5g) – gullstandard. Overvåk LFTs, glukose, BT. Bedre effektivitet/sikkerhet enn oral.
    • Teprotumumab (Tepezza): IGF-1R inhibitor; FDA-godkjent 2020. 8 infusjoner hver 3. uke. Dramatisk proptose/diplopi reduksjon. Overvåk hørelse, glukose, IBD flare.
    • Rituximab: Anti-CD20; påvisende bevis for refrakter tilfeller.
    • Orbital stråleterapi: 20 Gy i 10 fraksjoner; adjunkt til steroid, spesielt for kompressiv optikusnevropati eller motilitetsrestriksjon.
  • DON: IVMP + akutt orbital dekompresjon (hvis ingen forbedring på 1–2 uker).

Inaktiv/fibrotisk fase (rehabiliterende)

  • Orbital dekompresjon: Medial + lateral vegg ± bunn; for proptose, DON, estetikk. Kan utløse/ny straisme.
  • Straismuskulaturkirurgi: Resesjon av restriktive muskler; etter stabile målinger ×6 mnd.
  • Øyelokkirurgi: Retraksjonsreparasjon (levator resesjon, spacer transplanter); etter dekompresjon/straisme.

Tverrfaglig behandling

Endokrinolog (skjoldbruskontroll), oftalmolog (øyeoverflate, motilitet), orbitalkirurg, stråleonkolog, psykisk helsehjelp. Røykeslutt er den enkelte mest innflytelsesrike modifierbare faktoren.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt