Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hashimotos thyreoiditt: Autoimmun patogenese og klinisk håndtering

Hashimotos thyreoiditt (kronisk lymfocytær thyreoiditt) er den hyppigste årsaken til hypotyreose i jod-rike områder. Det er en organ-spesifikk autoimmun sykdom med sterk genetisk komponent.

Patogenese

  • Genetisk sårbarhet (HLA-DR3, CTLA-4, PTPN22) + miljøutløsere (jodoverskudd, selenmangel, infeksjon, stress, stråling).
  • Tap av toleranse → CD4+ T-celle infiltrasjon → B-celle aktivering → autoantistoffer.
  • Nøkkelantistoffer: Anti-tyreoperoksidase (TPOAb) >90%, Anti-tyreoglobulin (TgAb) ~60–80%.
  • Schildkjertel-destruksjon → progressiv hypotyreose (år).

Klinisk presentasjon

  • Struma (fast, gummiagtig, ikke-øm) — kan atrofere sent.
  • Hypotyreose-symptomer: tretthet, kuldeintoleranse, vektokning, obstipasjon, tørr hud, hårttap, menorrhagi, depresjon, bradykardi.
  • Subklinisk: forhøyet TSH, normal fritt T4 (tidlig stadium).
  • Assosiert autoimmunitet: Type 1 DM, cøliaki, vitiligo, pernisiøs anemi, Addisons.

Diagnostikk & behandling

  • TSH + fritt T4 + TPOAb.
  • Levothyroxin-erstatning (1,6 µg/kg/dag) for overt hypotyreose; vurder for subklinisk hvis TSH >10, symptomatisk, gravid, eller antistoffer + struma.
  • Overvåk TSH hver 6–12 uker til stabil, så 6–12 måneder.
  • Selen 200 µg/dag kan redusere TPOAb (adjuvant).
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt