Flere legemiddelklasser øker serumurat-nivå og kan utløse giktanfall. Bevissthet gir mulighet for proaktiv håndtering eller alternativ reseptivering.
Hovedskyldige
- Diuretika (tiazid, løkke): Reduserer renal urat-utskillelse → hyperurikemi. Mest vanlig medikamentell årsak. Hydroklortiazid, furosemid, klortalidon.
- Lav-dose acetylsalicylsyre (≤1–2 g/dag / 75–325 mg/dag): Hemmer renal urat-sekresjon. Paradoksalt, høye doser (>3 g/dag) fremmer urat-utskillelse.
- Niasin (vitamin B3, høy dose): Øker urat-syntese og reduserer utskillelse.
- Kalkineurin-hemmere (cyklosporin, takrolimus): Reduserer renal urat-clereans. Transplantasjonspasienter har høy gikt-risiko.
- Levodopa: Konkurrerer om renal urat-transport.
- Antituberkulosemidler: Pyrazinamid, ethambutol — hemmer urat-utskillelse.
- Kjemoterapi: Tumørlysesyndrom → akutt, massiv hyperurikemi. Krever profylakse (allopurinol, febuxostat, rasburicase).
Andre bidragende faktorer
- Alkohol (spesielt øl): Øker urat-produksjon (purin-metabolisme), reduserer utskillelse, forårsaker dehydrering.
- Fruktsøtede drikkevarer: Fruktose-metabolisme øker purin-syntese → urat-produksjon.
Håndteringsstrategier
- Gjennomgå nødvendighet: Kan legemidlet avsettes eller byttes? (f.eks. losartan eller kalsiumkanalblokkere for hypertensjon i stedet for tiazider).
- Hvis legemiddet er essensielt: Vurder profylaktisk urat-senkende terapi (allopurinol, febuxostat) — spesielt med andre risikofaktorer.
- Væskeinntak: 2–3 L/dag vann.
- Kostholdsmoderasjon: Begrens purinrike matvarer (innmat, visse sjømat), alkohol, fruktose.
Gikt er multifaktoriell: genetikk, kost, overvekt, CKD, medikamenter. Adresser alle modifiserbare faktorer. Aldri slutt å ta reseptert medisin uten å rådføre lege.