Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Medikamenter som øker risiko for gikt

Flere legemiddelklasser øker serumurat-nivå og kan utløse giktanfall. Bevissthet gir mulighet for proaktiv håndtering eller alternativ reseptivering.

Hovedskyldige

  • Diuretika (tiazid, løkke): Reduserer renal urat-utskillelse → hyperurikemi. Mest vanlig medikamentell årsak. Hydroklortiazid, furosemid, klortalidon.
  • Lav-dose acetylsalicylsyre (≤1–2 g/dag / 75–325 mg/dag): Hemmer renal urat-sekresjon. Paradoksalt, høye doser (>3 g/dag) fremmer urat-utskillelse.
  • Niasin (vitamin B3, høy dose): Øker urat-syntese og reduserer utskillelse.
  • Kalkineurin-hemmere (cyklosporin, takrolimus): Reduserer renal urat-clereans. Transplantasjonspasienter har høy gikt-risiko.
  • Levodopa: Konkurrerer om renal urat-transport.
  • Antituberkulosemidler: Pyrazinamid, ethambutol — hemmer urat-utskillelse.
  • Kjemoterapi: Tumørlysesyndrom → akutt, massiv hyperurikemi. Krever profylakse (allopurinol, febuxostat, rasburicase).

Andre bidragende faktorer

  • Alkohol (spesielt øl): Øker urat-produksjon (purin-metabolisme), reduserer utskillelse, forårsaker dehydrering.
  • Fruktsøtede drikkevarer: Fruktose-metabolisme øker purin-syntese → urat-produksjon.

Håndteringsstrategier

  • Gjennomgå nødvendighet: Kan legemidlet avsettes eller byttes? (f.eks. losartan eller kalsiumkanalblokkere for hypertensjon i stedet for tiazider).
  • Hvis legemiddet er essensielt: Vurder profylaktisk urat-senkende terapi (allopurinol, febuxostat) — spesielt med andre risikofaktorer.
  • Væskeinntak: 2–3 L/dag vann.
  • Kostholdsmoderasjon: Begrens purinrike matvarer (innmat, visse sjømat), alkohol, fruktose.

Gikt er multifaktoriell: genetikk, kost, overvekt, CKD, medikamenter. Adresser alle modifiserbare faktorer. Aldri slutt å ta reseptert medisin uten å rådføre lege.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt