Nyrebecket er den trektformede proximale utvidelsen av ureterinnenfor nyrens hilum. Det tjener som den sentrale innsamlingskammaren for urin før det passerer ned ureteren til blæren.
Anatomiske relasjoner
- Superiørt: Kontinuerlig med store kalyks (typisk 2–3), som mottar urin fra mindre kalyks som drenerer individuelle nyrepyrimider (nephroner).
- Inferiørt: Forsmales ved ureteropelvisk overgang (UPJ) til å bli ureter.
- Posteriørt: Angrenser til psoas major muskel og retroperitonealt fett.
- Anteriørt: Dekket av peritoneum (intraperitonealt avsnitt varierer).
Histologi & Fysiologi
- Utkledning: Overgangsepitel (urothelium) — tilpasser seg strekking.
- Vegg: Glatt muskel (longitudinelle & sirkulære lag) genererer peristaltiske bølger (1–5/min) for å drive urin.
- Innervering: Autonomt (sympatisk T11–L2, parasympatisk S2–4) + sensoriske afferenter (visceral smerte via splanknisk nerv).
Klinisk relevans
- UPJ-obstruksjon: Medfødt eller opphøyet fortrengning → hydronefrose.
- Kalk (steiner): Beckensteiner krever ofte ureteroskopi eller PCNL.
- Overgangscellekarsinom: Mest vanlig øvre urinveis urothelial malignitet.
- Perkutant nefrostomi: Tilgang via posterio kalykks inn i becken for drenering/stenting.
Nyrebecket er ikke et passivt reservoar — det koordinerer aktivt enkeltrettet urinflyt via intrinsisk pacemaker-aktivitet og nevral modulering.