1. Antihistaminer: Antihistaminer er den vanligste medisinen som brukes til å behandle urticaria. De virker ved å blokkere effekten av histamin, et stoff som frigjøres av kroppen under en allergisk reaksjon som forårsaker kløe, hevelse og rødhet. Ikke-sederende antihistaminer, som cetirizin, loratadin og fexofenadin, er ofte foreskrevet for å minimere døsighet og andre bivirkninger.
2. Kombinasjonsterapi: I tilfeller der antihistaminer alene ikke er effektive, kan leger anbefale å kombinere to eller flere antihistaminer eller legge til andre medisiner, slik som H2-reseptorantagonister (f.eks. famotidin, cimetidin) eller leukotrienmodifikatorer (f.eks. montelukast, zafirlukast), for å forbedre behandlingen svar.
3. Immunsuppressive medisiner: For kronisk urticaria som ikke reagerer på antihistaminer eller kombinasjonsbehandling, kan immundempende medisiner vurderes. Disse medisinene virker ved å undertrykke immunsystemets overreaksjon, noe som fører til urticaria. Vanlige immunsuppressive alternativer inkluderer kortikosteroider (f.eks. prednison), ciklosporin, metotreksat og mykofenolatmofetil.
4. Omalizumab (Xolair): Omalizumab er et biologisk legemiddel godkjent for behandling av kronisk urticaria hos personer som har forhøyede nivåer av immunglobulin E (IgE) antistoffer. Det virker ved å binde seg til og nøytralisere IgE, og forhindre frigjøring av histamin og andre inflammatoriske mediatorer.
5. Cicerone-regime: Cicerone-regimet er en strukturert behandlingstilnærming for kronisk urticaria som kombinerer høydose antihistaminer med H2-reseptorantagonister og leukotrienmodifikatorer. Den har som mål å blokkere flere inflammatoriske veier og gi omfattende symptomlindring.
6. Livsstilsendringer: Selv om det ikke er en kur, kan det å unngå triggere som visse matvarer, medisiner, stress og ekstreme temperaturer bidra til å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av urticaria-episoder. Å holde oversikt over potensielle utløsere kan være fordelaktig for å identifisere og unngå dem.
Det er viktig å samarbeide tett med en helsepersonell for å bestemme den mest passende behandlingsplanen basert på alvorlighetsgraden av urticaria, underliggende årsaker og individuell respons på medisiner. Selv om fullstendig utryddelse av kronisk urticaria ikke alltid er mulig, kan effektive behandlingsstrategier forbedre symptomene betydelig og forbedre det generelle velværet.