1. Klinisk evaluering:
- Fysisk undersøkelse:Legen undersøker hud, negler og slimhinner for blemmer, erosjoner, arrdannelse og andre karakteristiske trekk ved EB.
2. Detaljert pasienthistorikk:
- Familiehistorie:EB kan være arvelig, så legen spør om eventuelle familiemedlemmer med hudskjørhet eller blemmer.
- Personlig historie:Informasjon om utbruddet av symptomer, blemmemønstre og eventuelle triggere (f.eks. varme, friksjon) samles inn.
- Medisinsk historie:Legen registrerer alle relevante medisinske tilstander, medisiner eller operasjoner.
3. Hudbiopsi:
– En liten prøve av berørt hud tas og sendes til et laboratorium for mikroskopisk undersøkelse. Dette hjelper til med å bestemme den spesifikke typen EB.
4. Immunfluorescensfarging:
- Hudvevsprøver kan farges med fluorescerende antistoffer for å identifisere og lokalisere spesifikke proteiner i huden. Dette kan bidra til å skille mellom ulike typer EB.
5. Genetisk testing:
– Gentesting kan identifisere mutasjoner i spesifikke gener som forårsaker ulike former for EB. Dette er spesielt nyttig for diagnostisering av sjeldne eller atypiske tilfeller av EB.
- Prenatal testing kan også vurderes for familier med kjent genetisk mutasjon for å vurdere risikoen for EB i fremtidige svangerskap.
6. Konsultasjon med en hudlege eller EB-spesialist:
- En hudlege eller en spesialist i EB kan konsulteres for nøyaktig diagnose og veiledning, spesielt i komplekse eller atypiske tilfeller.
Basert på de kliniske funnene, biopsiresultatene og genetisk testing, kan legen diagnostisere den spesifikke typen EB og anbefale passende behandlings- og behandlingsstrategier.