Helse og Sykdom
Genomavbelegg: Det virale genomet er innkapslet i en beskyttende kappe, som kan være en proteinkappe (kapsid) eller en viral konvolutt. Etter å ha kommet inn i cellen, blir pelsen fjernet gjennom uncoating, og eksponerer det virale genomet.
Replikering :Det virale genomet replikerer slik at flere kopier av det virale genomet syntetiseres ved bruk av vertscellens replikasjonsmaskineri. Enzymene og faktorene som trengs for viral replikasjon er typisk kodet i selve virale genomet.
Transkripsjon og oversettelse :Det replikerte virale genomet fungerer som en mal for syntetisering av virale RNA-molekyler, en prosess som kalles transkripsjon. Disse RNA-molekylene fungerer som enten messenger-RNA (mRNA) for oversettelse til virale proteiner eller som maler for videre replikering av det virale genomet. Oversettelse av virale RNA produserer de ulike virale proteinene som kreves for ulike funksjoner som replikering, sammenstilling og frigjøring av nye virus.
Montering :Når de først er produsert, kan virale proteiner selv sette seg sammen eller samhandle med de nylig syntetiserte virale genomene for å danne komplette, smittsomme viruspartikler. Denne prosessen skjer på spesifikke steder i vertscellen kalt samlingssteder eller virale fabrikker.
Slipp fra cellen :For å fullføre livssyklusen må de nymonterte viruspartiklene frigjøres fra den infiserte cellen slik at de kan infisere andre celler. Det er to hovedfrigjøringsmekanismer:(1) spirer , hvor det nylig sammensatte viruset får en ytre membran når det knopper ut av vertscellens membran; og (2) cellelyse , hvor vertscellen brytes opp (lyses), og frigjør de nye viruspartiklene til det ekstracellulære miljøet.
Ved frigjøring fra cellen kan de nyproduserte virusene starte nye infeksjonsrunder ved å gå inn i andre mottakelige celler, noe som fører til ytterligere spredning av infeksjonen i vertsorganismen eller overføring av viruset til nye verter.