COVID-19-pandemien har hatt en dyp innvirkning på klinisk forskning, inkludert kliniske studier. En av de viktigste utfordringene har vært behovet for å sikre at kliniske studier inkluderer forskjellige populasjoner, inkludert underrepresenterte rase- og etniske minoriteter.
Før pandemien var det allerede en betydelig mangel på mangfold i kliniske studier. I følge en studie fra 2019 var bare 12 % av deltakerne i kliniske forsøk svarte, og bare 8 % var latinamerikanske. Denne mangelen på mangfold kan ha en rekke negative konsekvenser, inkludert:
* Underrepresenterte populasjoner har kanskje ikke tilgang til de nyeste og mest effektive behandlingene.
* Resultater fra kliniske forsøk er kanskje ikke generaliserbare til hele befolkningen.
* Underrepresenterte populasjoner kan være mindre sannsynlig å stole på det medisinske forskningssystemet.
COVID-19-pandemien har forsterket disse utfordringene. Mange underrepresenterte populasjoner har blitt uforholdsmessig berørt av pandemien, og de kan være mer nølende til å delta i kliniske studier på grunn av bekymringer om sikkerhet og effekt.
Imidlertid har pandemien også skapt en mulighet til å adressere mangelen på mangfold i kliniske studier. Behovet for rask utvikling og testing av covid-19-vaksiner og behandlinger har ført til et større fokus på å registrere underrepresenterte populasjoner i kliniske studier.
For eksempel har National Institutes of Health (NIH) lansert en rekke initiativer for å øke mangfoldet i covid-19 kliniske studier. Disse initiativene inkluderer:
* Covid-19 Prevention Network (CoVPN), som er et nettverk av nettsteder for kliniske utprøvinger som jobber med å utvikle og teste COVID-19-vaksiner og -behandlinger. CoVPN er forpliktet til å registrere underrepresenterte populasjoner i sine kliniske studier.
* The National Institute on Minority Health and Health Disparities (NIMHD), som er en del av NIH, finansierer forskning for å identifisere og adressere barrierer for deltakelse i kliniske studier for underrepresenterte populasjoner.
* The Patient-Centered Outcomes Research Institute (PCORI), som er en uavhengig non-profit organisasjon, finansierer forskning for å engasjere underrepresenterte populasjoner i utformingen og gjennomføringen av kliniske studier.
Disse initiativene er et skritt i riktig retning, men mer må gjøres for å sikre at kliniske studier inkluderer ulike populasjoner. COVID-19-pandemien har vist oss at vi ikke har råd til å etterlate noen.
Her er noen spesifikke tiltak som kan iverksettes for å øke mangfoldet i kliniske studier:
* Øke midler til forskning på barrierer for deltakelse i kliniske studier for underrepresenterte populasjoner.
* Utvikle og implementere kulturelt skreddersydde oppsøkende og rekrutteringsstrategier.
* Partner med samfunnsorganisasjoner og ledere for å bygge tillit og forhold til underrepresenterte befolkninger.
* Gi økonomiske insentiver til underrepresenterte populasjoner til å delta i kliniske studier.
* Gjør kliniske studier mer tilgjengelige ved å tilby fleksibel planlegging og transportalternativer.
Ved å ta disse trinnene kan vi bidra til å sikre at kliniske studier inkluderer ulike populasjoner og at alle har muligheten til å dra nytte av de nyeste og mest effektive behandlingene.
Konklusjon
COVID-19-pandemien har hatt en dyp innvirkning på klinisk forskning, inkludert kliniske studier. Pandemien har forsterket utfordringene med å registrere underrepresenterte populasjoner i kliniske studier, men den har også skapt en mulighet til å ta tak i dette problemet. Ved å ta grep for å øke mangfoldet i kliniske studier, kan vi bidra til at alle får muligheten til å dra nytte av de nyeste og mest effektive behandlingene.