1. Vedlegg: Viruset fester seg først til spesifikke reseptormolekyler på overflaten av vertscellen. Typen reseptor og bindingsmekanismen varierer avhengig av viruset og vertscellen.
2. Oppføring: Når viruset er festet, går det inn i vertscellen. Metoden for oppføring varierer mellom virus. Noen virus, som for eksempel influensavirus, kommer inn i cellen ved fusjon av den virale konvolutten med vertscellemembranen. Andre, som herpesvirus, kommer inn i cellen gjennom endocytose, en prosess der vertscellemembranen oppsluker viruset.
3. Avbelegg: Etter inntreden avslører viruset sitt genetiske materiale (enten DNA eller RNA) inn i vertscellens cytoplasma. Avbeleggingsprosessen fjerner den virale konvolutten eller kapsid, og eksponerer det virale genomet.
4. Replikering: Det virale genomet kaprer deretter vertscellens maskineri for å replikere seg selv. Replikeringsprosessen varierer avhengig av type virus. DNA-virus bruker typisk vertscellens DNA-polymerase for å replikere deres DNA, mens RNA-virus bruker RNA-avhengig RNA-polymerase for å replikere RNA.
5. Montering: Når virusgenomet har blitt replikert, settes nye virale partikler sammen. Monteringsprosessen involverer dannelse av nye kapsider eller konvolutter og pakking av det replikerte virale genomet i disse strukturene.
6. Utgivelse: De nylig sammensatte virale partiklene frigjøres deretter fra vertscellen. Frigjøringsmekanismen varierer mellom virus. Noen virus, som poxvirus, får vertscellen til å lysere (bryte seg opp) og frigjøre viruspartiklene. Andre, som HIV-1, går ut av cellen ved å spire, en prosess der viruskappen stikker ut fra vertscellemembranen, innkapsler og frigjør den nydannede virale partikkelen.
Utarbeidelsesprosessen til et virus kan resultere i produksjon av hundrevis til tusenvis av nye virale partikler, som deretter kan infisere andre celler og fortsette replikasjonssyklusen, noe som fører til spredning av virusinfeksjon i vertsorganismen.