1. Forbedret sanitet:
a) Forbedret sanitær, avfallshåndtering og hygienepraksis har betydelig redusert overføringen av pesten fra infiserte gnagere og lopper til mennesker.
b) Kontroll av gnagerpopulasjoner:
i) Implementering av folkehelsetiltak, som gnagerkontrollprogrammer og eliminering av loppehabitater, har effektivt håndtert bestandene av sykdomsbærende gnagere og lopper, og har redusert risikoen for utbrudd.
c) Helseutdanning og bevissthet:
i) Helseutdanningskampanjer og økt offentlig bevissthet om pesten og smittemetoder fremmer hygiene og tidlig oppdagelse, og bidrar til å forhindre storskala utbrudd.
d) Antibiotika:
i) Utviklingen og tilgjengeligheten av effektive antibiotika, som streptomycin og tetracyklin, har drastisk forbedret behandlingsresultater og redusert dødelighet under utbrudd.
e) Rask diagnostikk:
i) Moderne diagnostiske teknikker muliggjør rask og nøyaktig identifikasjon av pestbakteriene, noe som muliggjør tidlig oppdagelse, isolering av infiserte individer og rask behandling.
f) Internasjonalt samarbeid:
i) Forbedrede overvåkings- og rapporteringssystemer, samt internasjonale samarbeid og rask informasjonsdeling, muliggjør tidlig respons på potensielle utbrudd, og legger til rette for effektive inneslutningstiltak.
g) Vaksinasjon:
i) Selv om det ikke er mye brukt vaksine mot menneskelig byllepest, kan visse grupper, som laboratoriepersonell og reisende til høyrisikoområder, få profylaktiske vaksiner for å redusere risikoen for infeksjon.
Det er viktig å merke seg at potensialet for at byllepesten kommer tilbake som en stor pandemi, gjenstår, spesielt i områder der sosioøkonomiske forhold bidrar til overføringen. Kontinuerlig overvåking, folkehelsetiltak og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å forebygge og kontrollere fremtidige utbrudd av sykdommen.