- Forstørret cellestørrelse:EBV-infiserte celler viser ofte en økning i størrelse sammenlignet med uinfiserte celler. Denne utvidelsen skyldes tilstedeværelsen av det virale genomet i cellen, noe som fører til en økning i cellulært innhold.
- Endret kjernemorfologi:Kjernen til EBV-infiserte celler kan virke unormal. Den kan bli forstørret og inneholde fremtredende nukleoler, som er strukturer involvert i ribosomsyntese. Kjernemembranen kan også virke uregelmessig eller ødelagt.
- Tilstedeværelse av virale partikler:I noen tilfeller kan virale partikler assosiert med EBV være synlige i cytoplasmaet eller nær cellemembranen til infiserte celler. Disse partiklene kan påvises ved bruk av spesifikke fargeteknikker eller elektronmikroskopi.
- Dannelse av syncytia:EBV-infeksjon kan føre til fusjon av infiserte celler med naboceller som ikke er infiserte, noe som resulterer i dannelse av flerkjernede kjempeceller kjent som syncytia. Syncytia kan observeres under et mikroskop og er et karakteristisk trekk ved EBV-infeksjon.
- Endringer i celleoverflatemarkører:EBV-infeksjon kan endre uttrykket av visse celleoverflatemarkører på infiserte celler. Disse endringene kan påvirke interaksjonene mellom infiserte celler og immunsystemet og andre celler i miljøet, og bidra til etableringen og vedvaren av viruset.
Det er viktig å merke seg at ikke alle EBV-infiserte celler kan vise alle disse funksjonene samtidig. De spesifikke endringene som observeres kan variere avhengig av infeksjonsstadiet, typen infisert celle og individets immunrespons. Laboratorieteknikker, som immunfluorescensfarging eller in situ hybridisering, brukes ofte for å identifisere og karakterisere EBV-infiserte celler under et mikroskop.