Røntgensprengninger antas å samle stoff fra en ledsagerstjerne, enten gjennom Roche-loboverløp eller vindakkresjon. Det akkreterte materialet bygger seg opp på overflaten av nøytronstjernen, og øker trykket og temperaturen. Når forholdene ligger til rette, oppstår en termonukleær løping, som fører til en rask og eksplosiv frigjøring av energi i form av røntgenstråler.
Røntgenutbruddene fra disse objektene er preget av deres høye lysstyrke, og når lysstyrker som kan sammenlignes med hele galakser. De er også observert å ha et tilbakevendende mønster, med utbrudd som oppstår med jevne mellomrom eller med spesifikke tilbakefallstidsskalaer.
Studiet av røntgenstråler gir viktig innsikt i oppførselen og egenskapene til nøytronstjerner, inkludert deres akkresjonsmekanismer, temperatur og tetthet. De brukes også som sonder for å studere sammensetningen og utviklingen av binære stjernesystemer.