- DNA- eller RNA-replikasjon:Virus kaprer ofte vertscellenes replikasjonsmaskineri for å lage kopier av sitt eget genom i stedet for vertens genetiske materiale.
- Proteinsyntese:Viruset kan bruke vertscellens proteinsynteseapparat til å produsere virale proteiner, som er essensielle for sammensetningen av nye viruspartikler.
- Cellulær metabolisme:Virus kan endre vertscellens metabolisme for å støtte deres egen replikasjon. For eksempel induserer noen virus cellen til å produsere mer energi i form av ATP, som viruset krever for replikasjonssyklusene.
- Cellesignalveier:Virus kan manipulere cellesignalveier for å unngå immunsystemet eller skape et gunstig miljø for deres replikering. De kan aktivere eller hemme spesifikke signalveier til deres fordel.
- Membranfusjon og frigjøring:Noen virus bruker vertscellens membranfusjonsmekanismer for å gå ut av infiserte celler og spre seg til naboceller. Dette kan forstyrre integriteten til vertscellemembranen og kompromittere cellulære funksjoner.
- Immunmodulering:Virus har utviklet strategier for å unngå vertens immunrespons. De kan produsere proteiner som forstyrrer immungjenkjenning, undertrykker immuncelleaktivitet eller til og med stimulerer immunsystemet til sin egen fordel.
- Celledød:Virusinfeksjon kan føre til celledød gjennom ulike mekanismer, inkludert apoptose (programmert celledød) eller nekrose (uregulert celledød). Omfanget og typen av celledød avhenger av virustypen og vertscelleresponsen.
Ved å endre cellulære funksjoner omprogrammerer virus i hovedsak vertscellene for å dekke deres egne replikasjons- og overføringsbehov. Å forstå disse endringene hjelper forskere med å utvikle antivirale terapier som retter seg mot spesifikke virale funksjoner og beskytter vertsceller mot skade.