1. Mammografi :Tradisjonell mammografi er fortsatt den mest brukte screeningmetoden for brystkreft. Det innebærer å ta røntgenbilder av brystene for å se etter abnormiteter, for eksempel klumper eller endringer i brystvev. Mammografi har gitt betydelige forbedringer i bildekvalitet og teknikker, inkludert 3D-mammografi (tomosyntese) og kontrastforsterket mammografi, for å forbedre kreftdeteksjon.
2. Digital brysttomosyntese (DBT) :DBT er en avansert mammografiteknikk som tar flere tynne skiver av brystet for å lage et 3D-bilde. Det gir bedre visualisering av brystvev og reduserer sjansene for overlappende vev som skjuler abnormiteter. DBT anbefales ofte som et tilleggsverktøy under vanlige mammografiscreeninger.
3. Contrast-Enhanced Spectral Mammography (CESM) :CESM innebærer å injisere et kontrastmiddel i pasientens blodstrøm før du tar mammografibilder. Kontrastmidlet bidrar til å forbedre synligheten av blodårer og kan fremheve mistenkelige områder som kan være kreftfremkallende. CESM er nyttig for tett brystvev eller når mer detaljert informasjon er nødvendig.
4. Magnetisk resonansavbildning (MRI) :MR bruker magnetiske felt og radiobølger for å lage detaljerte tverrsnittsbilder av brystene. Det anbefales først og fremst for personer med høy risiko eller for videre evaluering av mistenkelige funn fra andre screeningmetoder.
5. Ultralyd :Ultralydavbildning kan gi tilleggsinformasjon om brystavvik påvist på mammografi. Den bruker lydbølger for å lage bilder av brystet og kan hjelpe til med å skille mellom solide svulster og væskefylte cyster.
6. Kontrastforbedret mammografi (CEM) :CEM kombinerer tradisjonell mammografi med injeksjon av et kontrastmiddel. Det bidrar til å forbedre synligheten av blodårer og kan brukes til ytterligere å evaluere mistenkelige områder identifisert under vanlige mammografier.
7. Molecular Breast Imaging (MBI) :MBI er en relativt ny teknikk som bruker radioaktive sporstoffer for å identifisere metabolske endringer i brystvev assosiert med kreft. Noen ganger brukes det i kombinasjon med mammografi eller ultralyd for mer omfattende screening.
American Cancer Society anbefaler følgende retningslinjer for brystkreftscreening:
– Kvinner i alderen 40 år og eldre bør ta regelmessig mammografi hvert 1-2 år.
– Kvinner med høyere risiko bør diskutere med legen sin når de skal starte screening og hvilke tilleggsmetoder som kan være aktuelle.
Det er viktig for kvinner å snakke med legene sine om deres individuelle risikofaktorer, screeningsalternativer og eventuelle nye fremskritt innen brystkreftscreening for å ta informerte beslutninger om helsen deres.