1. Neural stimuli: Vagusnerven, som er en hovednerve som forbinder hjernen med fordøyelsesorganene, spiller en avgjørende rolle i å regulere bukspyttkjertelsekresjonen. Når vi lukter, ser eller tenker på mat, stimulerer vagusnerven bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer selv før maten kommer inn i magen. Denne prosessen er kjent som den kefaliske fasen av bukspyttkjertelsekresjonen.
2. Hormonelle stimuli: Tilstedeværelsen av mat i magen og tynntarmen utløser frigjøring av hormoner som stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer. De viktigste av disse hormonene er:
* Cholecystokinin (CCK) :Kolecystokinin frigjøres av tynntarmen som respons på tilstedeværelsen av fett og proteiner. Det stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut enzymer, inkludert lipaser, amylaser og proteaser, som bidrar til å bryte ned henholdsvis fett, karbohydrater og proteiner.
* Sekretin :Sekretin frigjøres av tynntarmen som svar på tilstedeværelsen av sur kyme fra magen. Det stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut en bikarbonatrik væske som hjelper til med å nøytralisere surheten og skape et mer alkalisk miljø for at fordøyelsesenzymene skal fungere effektivt.
* Gastrin :Gastrin frigjøres av magen som svar på nærvær av mat. Det stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer, men dens primære rolle er å regulere magesyresekresjonen og muskelsammentrekninger i magen.
3. Lokal stimuli: Tilstedeværelsen av visse næringsstoffer, som karbohydrater og proteiner, kan direkte stimulere bukspyttkjertelcellene til å skille ut fordøyelsesenzymer. Dette er kjent som den lokale fasen av bukspyttkjertelsekresjonen.
4. Parasympatisk stimulering :Det parasympatiske nervesystemet, spesielt gjennom vagusnerven, spiller en rolle i å stimulere bukspyttkjertelen til å utskille enzymer og bikarbonat. Aktivering av de parasympatiske nervene øker bukspyttkjertelsekresjonene.
Det er viktig å merke seg at bukspyttkjertelen ikke skiller ut alle stoffene samtidig. Utskillelsen av spesifikke enzymer og hormoner er tett regulert for å matche typen og mengden mat som fordøyes.