1. Genetisk predisposisjon:
- Arvelige genetiske mutasjoner, som Lynch syndrom (arvelig nonpolypose kolorektal kreft) eller familiær adenomatøs polypose (FAP), øker risikoen for å utvikle CRC.
- Somatiske mutasjoner kan forekomme i ulike gener, inkludert APC, KRAS, TP53 og PIK3CA, under utviklingen av sporadisk CRC.
2. Avvikende cellevekst:
- Dysplastiske endringer:Normale tykktarmsepitelceller får genetiske endringer, noe som fører til unormal vekst og dannelse av dysplastiske krypter.
3. Adenomdannelse:
– Adenomer er ikke-kreftholdige polypper som utvikler seg fra dysplastiske krypter. De kan forbli godartede eller utvikle seg til kreft over tid.
4. Adenokarsinomutvikling:
- Over tid kan adenomer akkumulere ytterligere genetiske mutasjoner, noe som resulterer i utvikling av adenokarsinom, den vanligste typen CRC.
5. Invasjon og metastase:
- Invasjon:Kreftceller invaderer de dypere lagene i tykktarmen eller endetarmen, og trenger inn i muscularis propria.
- Metastase:Kreftceller sprer seg til andre deler av kroppen gjennom lymfesystemet eller blodet. Vanlige metastasesteder inkluderer lever, lunger og bukhinne.
6. Angiogenese:
– For å støtte veksten deres stimulerer kreftceller dannelsen av nye blodårer gjennom en prosess som kalles angiogenese. Dette gir svulsten essensielle næringsstoffer og oksygen.
7. Immunrespons:
– Immunsystemet kan gjenkjenne og angripe kreftceller. Imidlertid kan CRC-celler unngå immunovervåking ved forskjellige mekanismer, for eksempel å uttrykke immunkontrollpunktproteiner.
8. Miljøfaktorer:
– Visse livsstilsfaktorer, som et kosthold med mye rødt og bearbeidet kjøtt, lavt fiberinntak, fedme, røyking og overdreven alkoholforbruk, kan øke risikoen for å utvikle CRC.
9. Dysregulert cellesignalering:
- Mutasjoner i ulike gener kan føre til dysregulerte cellesignalveier, som Wnt-veien, MAPK-veien og PI3K-veien, noe som bidrar til ukontrollert cellevekst og overlevelse.
10. Epigenetiske endringer:
- Epigenetiske endringer, som DNA-metylering og histonmodifikasjoner, kan påvirke genuttrykk og bidra til utvikling og progresjon av CRC.
Å forstå patofysiologien til CRC er avgjørende for å utvikle effektive forebyggings-, screenings- og behandlingsstrategier for å bekjempe denne komplekse sykdommen.