Genterapi er en innovativ behandlingstilnærming som tar sikte på å målrette og rette opp de genetiske abnormitetene som er ansvarlige for utviklingen av FL. Ved å manipulere eller introdusere funksjonelle gener søker genterapi å gjenopprette normal cellulær funksjon, indusere tumorcelledød, forbedre immunresponsen mot kreftceller eller modulere tumormikromiljøet.
En lovende strategi i FL-genterapi involverer målretting av translokasjonen t(14;18). Denne kromosomomleggingen fusjonerer BCL2-genet fra kromosom 18 med immunoglobulin tungkjede (IgH)-lokuset på kromosom 14. Det resulterende fusjonsgenet, BCL2-IgH, fører til overekspresjon av BCL2, et anti-apoptotisk protein som hemmer programmert celledød. Denne dysreguleringen fremmer FL-celleoverlevelse og motstand mot kjemoterapi.
En vanlig genterapitilnærming for FL fokuserer på å introdusere en kimær antigenreseptor (CAR) T-celleterapi. CAR T-celler er konstruerte T-celler som uttrykker en syntetisk reseptor som gjenkjenner et spesifikt antigen på kreftceller. I FL er CAR T-celler designet for å målrette mot CD20-antigenet, som uttrykkes på overflaten av B-celler, inkludert FL-celler.
De konstruerte CAR T-cellene gjenkjenner og binder seg til CD20-antigenet på FL-celler, og utløser aktiveringen av T-cellene. Når de er aktivert, frigjør disse T-cellene cytotoksiske molekyler, som perforin og granzymer, som induserer apoptose eller programmert celledød i FL-celler. Denne målrettede tilnærmingen eliminerer selektivt FL-celler mens man sparer normale celler.
En annen genterapistrategi for FL involverer RNA-interferens (RNAi). RNAi bruker korte interfererende RNA (siRNA)-molekyler for å dempe eller undertrykke uttrykket av spesifikke gener. I FL kan siRNA designes for å målrette BCL2-genet, og dermed redusere produksjonen av det anti-apoptotiske BCL2-proteinet. Denne tilnærmingen tar sikte på å gjenopprette apoptose og øke følsomheten til FL-celler for kjemoterapi eller andre behandlinger.
Videre blir genterapitilnærminger undersøkt for å modulere tumormikromiljøet i FL. Dette innebærer å introdusere gener eller genetiske modifikasjoner som endrer interaksjonene mellom FL-celler og deres omkringliggende immunceller og stromaceller. Ved å reutdanne immunsystemet eller modifisere mikromiljøet, kan genterapi forbedre anti-tumor immunresponser og forbedre behandlingsresultater.
Genterapi gir betydelig potensial for målrettet og effektiv behandling av FL. Ved å manipulere spesifikke genetiske endringer eller modulere tumormikromiljøet, kan genterapistrategier indusere tumorcelledød, forbedre immunovervåkingen og forbedre pasientresultatene. Imidlertid er ytterligere forskning og kliniske studier nødvendig for å optimalisere genterapitilnærminger, adressere sikkerhetsproblemer og sikre langsiktig effekt i FL-behandling.