I 1906 publiserte Dr. Montague Murray fra London en artikkel som beskrev saken om en mann som hadde jobbet som asbestvever og døde av mesothelioma. Dr. Murray antydet at asbestfibre kunne forårsake kreft, men funnene hans fikk ikke mye oppmerksomhet.
På 1930-tallet ble Dr. W.E. Cooke og Dr. Eric Selikoff gjennomførte en studie av asbestarbeidere i USA. De fant at asbestarbeidere hadde en mye høyere risiko for å utvikle mesothelioma enn befolkningen generelt. Cooke og Selikoffs studie ga sterke bevis på sammenhengen mellom eksponering for asbest og mesothelioma.
I årene som fulgte ble det forsket mer på asbest og mesothelioma. Denne forskningen bekreftet at eksponering for asbest er den viktigste årsaken til mesothelioma. I dag anses mesothelioma for å være en sykdom som kan forebygges, og asbest har vært forbudt eller strengt begrenset i mange land.