Er prostatakreftscreening fortsatt nødvendig?

Prostatakreftscreening er fortsatt et tema for pågående debatt og utviklende retningslinjer. Selv om det en gang ble bredt anbefalt, har de siste årene sett en endring i tilnærming på grunn av bekymringer om potensielle skader forbundet med screening og behandling. Her er en oppdatering om den nåværende tilstanden for screening av prostatakreft:

1. Oppdaterte retningslinjer for screening:

Store organisasjoner som U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) og American Cancer Society (ACS) har oppdatert sine retningslinjer for screening av prostatakreft. Deres anbefalinger legger vekt på personlig beslutningstaking basert på individuelle risikofaktorer, pasientpreferanser og en diskusjon med en helsepersonell.

2. PSA-test (prostata-spesifikt antigen):

Den mye brukte testen for prostataspesifikk antigen (PSA) har begrensninger. Det kan resultere i falske positiver, som fører til unødvendige biopsier og angst. Dens verdi ligger imidlertid i å oppdage prostatakreft på et tidlig stadium.

3. Delt beslutningstaking:

Helsepersonell deltar i delt beslutningstaking med pasienter, med tanke på faktorer som alder, generell helse, familiehistorie, rase/etnisitet og individuelle preferanser. Fokuset er på å identifisere menn som potensielt kan ha nytte av tidlig oppdagelse og samtidig minimere skade.

4. Alder og risikofaktorer:

Screening kan være mer relevant for eldre menn eller de med høyere risiko, inkludert afroamerikanske menn eller menn med en sterk familiehistorie med prostatakreft.

5. Multiparametrisk MR (mpMRI):

Multiparametrisk MR får stadig større betydning som et ikke-invasivt verktøy for å identifisere mistenkelige områder som krever ytterligere evaluering, og potensielt redusere unødvendige biopsier.

6. Personlig risikovurdering:

Nyere risikokalkulatorer hjelper til med å beregne en manns individuelle risiko for å utvikle prostatakreft og vurdere aspekter utover PSA-nivåer. Dette muliggjør mer målrettet screening.

7. Overdiagnostisering og overbehandling:

En bekymring med PSA-basert screening er potensialet for overdiagnostisering, som fører til unødvendig behandling av saktevoksende eller indolente kreftformer. Å balansere risikoen for å gå glipp av betydelige kreftformer med skaden ved overbehandling er avgjørende.

8. Aktiv overvåking:

For visse lavrisiko-prostatakreftformer oppdaget gjennom screening, kan aktiv overvåking være et alternativ. Dette innebærer å overvåke kreftens progresjon uten umiddelbar behandling, noe som reduserer risikoen for behandlingsbivirkninger.

9. Pågående forskning:

Kliniske studier fortsetter å undersøke alternative screeningtilnærminger, for eksempel andre biomarkører enn PSA og molekylære bildeteknikker, for å forbedre nøyaktigheten og spesifisiteten til screeningen.

Oppsummert utvikler screeningspraksis for prostatakreft for å legge vekt på personlig beslutningstaking basert på individuelle risikofaktorer og pasientens preferanser. Menn bør diskutere sin spesifikke situasjon med en helsepersonell for å forstå de siste anbefalingene og bestemme den mest hensiktsmessige handlingen for deres omstendigheter. Målet er å finne en balanse mellom å oppdage aggressiv prostatakreft tidlig og unngå unødvendige inngrep.