Under den kalde krigen gjennomførte USA hundrevis av atomprøver, både over bakken og under bakken, samt friluftstester av kjemiske og biologiske våpen. Disse testene frigjorde enorme mengder radioaktivt nedfall i atmosfæren og forurenset miljøet.
Amerikanske tjenestemedlemmer var involvert i mange av disse testene, ofte uten tilstrekkelig beskyttelse mot strålingen. De tjente i støtteroller som å gi sikkerhet og medisinsk behandling, eller de deltok i testene selv, inkludert detonering av atomvåpen. Denne eksponeringen for stråling gir dem økt risiko for å utvikle en rekke helseproblemer, inkludert kreft, hjertesykdom og andre sykdommer.
I tillegg ble mange veteraner sendt for å rydde opp i radioaktivt rusk fra våpenteststeder, som Nevada Test Site og Bikini Atoll i Stillehavet. Dette arbeidet innebar inhalering av radioaktive partikler og håndtering av forurenset materiale, noe som ytterligere økte risikoen for å utvikle helseproblemer.
Helserisiko
Stråleeksponering kan ha en rekke helseeffekter, både på kort og lang sikt. Noen av de kortsiktige effektene av strålingseksponering inkluderer:
* Akutt strålingssyndrom (ARS), som kan forårsake kvalme, oppkast, diaré, hudskade og andre symptomer
* Stråling brenner
* Øyeskader, som grå stær
Langsiktige helseeffekter av strålingseksponering kan omfatte:
* Kreft, inkludert leukemi, lymfom, beinkreft og hudkreft
* Hjertesykdom
* Hjerneslag
* Diabetes
* Nyresykdom
* Leversykdom
* Lungesykdom
* Skjoldbruskkjertelproblemer
* Infertilitet
* Fødselsskader
Risikoen for å utvikle helseproblemer fra strålingseksponering avhenger av en rekke faktorer, inkludert:
* Mengden mottatt stråling
* Hvor lang tid som er utsatt for stråling
* Type strålingseksponering
* Individets alder, helse og livsstil
Reaksjon fra myndighetene
Den amerikanske regjeringen har lenge vært klar over den potensielle helserisikoen ved strålingseksponering. Imidlertid har det ofte gått tregt å svare på behovene til veteraner som ble utsatt for stråling under militærtjenesten.
For eksempel avviste regjeringen i utgangspunktet at det var en sammenheng mellom strålingseksponering og helseproblemer. Det var først i 1988 at den amerikanske kongressen vedtok Radiation Exposure Compensation Act (RECA), som ga kompensasjon til visse veteraner som ble utsatt for stråling under den kalde krigen. RECA har siden blitt endret flere ganger for å utvide valgbarheten til flere veteraner.
Regjeringen har også etablert flere programmer for å gi medisinsk behandling og andre tjenester til veteraner som ble utsatt for stråling. Imidlertid har disse programmene ofte blitt kritisert for å være utilstrekkelige.
Konklusjon
Veteraner som ble utsatt for stråling under militærtjenesten har høyere risiko for å utvikle en rekke helseproblemer. Den amerikanske regjeringen har et ansvar for å gi disse veteranene den omsorgen og kompensasjonen de trenger.