I radiografi er målet å få bilder med tilstrekkelig kontrast og oppløsning for å muliggjøre nøyaktig tolkning og diagnose. REF hjelper til med å kvantifisere hvordan ulike strålingskilder presterer for å oppnå dette målet. Det uttrykkes vanligvis som en numerisk verdi som representerer forholdet mellom eksponeringen som kreves for å produsere et bilde av en spesifisert kvalitet ved bruk av én strålingskilde og eksponeringen som kreves ved bruk av en referansestrålingskilde.
For eksempel, hvis REF for et nytt røntgensystem er 2 sammenlignet med et konvensjonelt system, indikerer det at det nye systemet kan produsere samme bildekvalitet med bare halvparten av eksponeringsdosen. Dette har implikasjoner for strålesikkerhet og pasientdosimetri, ettersom lavere stråledoser er ønskelig for å minimere potensiell risiko for pasienter som gjennomgår bildeundersøkelser.
REF gjør det mulig for radiologer, medisinske fysikere og billeddiagnostiske fagpersoner å ta informerte beslutninger når de velger riktig strålekilde og bildeteknikk for spesifikke kliniske applikasjoner. Det bidrar til å optimere bildekvaliteten samtidig som det sikrer at strålingsdosene holdes så lave som rimelig oppnåelig.