Ordet "stråle" i røntgen brukes for å beskrive naturen til røntgenstråling. Røntgenstråler sendes ut som adskilte energipakker kalt fotoner. Disse fotonene beveger seg i en rett linje, som stråler, fra kilden til punktet der de samhandler med materie.
Røntgenstråler produseres når høyenergielektroner plutselig stoppes eller bremses i et materiale. Denne prosessen oppnås vanligvis ved hjelp av et røntgenrør, hvor elektroner som sendes ut fra en oppvarmet katode, akselereres mot et positivt ladet metallmål (anoden). Når elektronene treffer målet, bremses de raskt, og frigjør sin kinetiske energi i form av røntgenfotoner.
Egenskapene og oppførselen til røntgenstråler bestemmes av deres korte bølgelengde og høye energi. De kan trenge gjennom ulike materialer, inkludert kroppsvev, men absorberes i varierende grad av ulike stoffer. Dette gjør at røntgenstråler kan brukes til avbildningsformål, for eksempel medisinsk røntgen og industriell radiografi, da de kan passere gjennom objekter og skape skyggebilder eller avsløre interne strukturer.
Det er viktig å merke seg at mens røntgenstråler ofte blir referert til som "stråler", er de faktisk ikke fysiske stråler som lysstråler. De består av strømmer av høyenergifotoner som viser partikkellignende egenskaper, så vel som bølgelignende egenskaper, ifølge kvantefysikken.
Oppsummert refererer begrepet "stråle" i røntgen til naturen til røntgenstråling som strømmer av høyenergifotoner som beveger seg i en rett linje og har evnen til å penetrere forskjellige materialer.