Hvordan brukes stereotaktisk strålebehandling for å behandle akustisk nevrom?

Stereotaktisk strålebehandling (SRT) er et ikke-invasivt behandlingsalternativ for akustisk nevrom, også kjent som vestibulært schwannom. Den bruker eksakt fokuserte stråler av stråling for å målrette svulsten mens den minimerer skade på omkringliggende friskt vev. Her er hvordan SRT brukes til å behandle akustisk nevrom:

1. Pasientvalg:

SRT anbefales vanligvis for pasienter med akustiske neuromer som er små til middels store (vanligvis mindre enn 3 centimeter i diameter) og som ikke har forårsaket betydelige nevrologiske mangler. Det kan også vurderes for pasienter som ikke er egnet for mikrokirurgisk fjerning på grunn av medisinsk risiko eller anatomiske utfordringer.

2. Behandlingsplanlegging:

Før SRT-prosedyren utvikles en behandlingsplan nøye av et team av stråleonkologer, medisinske fysikere og dosimetrister. Avanserte bildeteknikker, som magnetisk resonansavbildning (MRI) og computertomografi (CT), brukes til å kartlegge plasseringen, størrelsen og formen til svulsten nøyaktig.

3. Immobilisering:

For å sikre nøyaktighet under behandlingen, immobiliseres pasientens hode ved hjelp av en tilpasset termoplastmaske eller andre immobiliseringsenheter. Dette bidrar til å minimere bevegelse og opprettholde den nøyaktige plasseringen av pasientens hode gjennom hele prosedyren.

4. Levering av stråling:

SRT leveres vanligvis i en enkelt økt eller noen få økter over flere dager. Strålestrålene er nøyaktig fokusert på svulsten ved hjelp av spesialutstyr, for eksempel en lineær akselerator eller en gammakniv. Stråledosen er nøye beregnet for å levere den maksimale mengden stråling til svulsten samtidig som den beskytter omkringliggende kritiske strukturer, som det indre øret, ansiktsnerven og hjernevevet.

5. Overvåking og oppfølging:

Under SRT-prosedyren overvåkes pasienten nøye av det medisinske teamet. Etter behandling er det planlagt regelmessige oppfølgingsavtaler for å vurdere effektiviteten av behandlingen og overvåke eventuelle bivirkninger. MR-skanninger brukes ofte til å evaluere tumorrespons og se etter eventuelle endringer.

6. Utfall:

SRT har vist seg å være en effektiv behandling for akustisk nevrom. Det kan bidra til å kontrollere svulstvekst, bevare hørselen og funksjonen av ansiktsnerven, og lindre symptomer som tinnitus og svimmelhet. Suksessraten for SRT avhenger av ulike faktorer, inkludert størrelsen og plasseringen av svulsten og den enkelte pasients respons på stråling.

7. Bivirkninger:

SRT tolereres generelt godt, men noen bivirkninger kan forekomme. Disse kan inkludere midlertidig hårtap i behandlingsområdet, mild tretthet, kvalme og hudirritasjon. I sjeldne tilfeller kan mer alvorlige komplikasjoner som skade på ansiktsnerven eller det indre øret oppstå, men disse risikoene håndteres nøye av behandlingsteamet.

SRT tilbyr en minimalt invasiv og effektiv tilnærming til behandling av akustisk nevrom. Det gir et alternativ til kirurgi for utvalgte pasienter og hjelper til med å bevare hørsel og ansiktsnervefunksjon når det er mulig. Behandlingsplanen er skreddersydd til hver enkelts behov for å oppnå optimale resultater samtidig som bivirkninger minimeres.