Hvordan brukes stråling i kreftbehandling uten å skade pasienten?

Bruk av stråling for å behandle kreft utgjør en risiko for å skade sunt vev og organer i nærheten av svulsten. For å minimere skade på pasienter under kreftbehandling, brukes flere teknikker og tilnærminger:

1. Nøyaktig målretting: Avanserte bildeteknologier, som CT-skanninger og MR, brukes til å lokalisere svulsten nøyaktig og kartlegge dens grenser. Dette gjør at strålingsonkologer kan levere høye doser stråling direkte til svulsten, samtidig som eksponeringen for omgivende friskt vev minimeres.

2. Konform strålebehandling: Denne teknikken bruker spesialisert utstyr for å forme strålestrålen nøyaktig til formen og plasseringen av svulsten. Dette bidrar til å redusere mengden stråling som når sunt vev.

3. Intensitetsmodulert strålebehandling (IMRT): IMRT innebærer bruk av flere strålingsstråler med varierende intensitet. Ved å kontrollere intensiteten til hver stråle, kan strålingsonkologer levere en høy dose til svulsten mens de sparer omkringliggende vev.

4. Image-Guided Radiation Therapy (IGRT): IGRT bruker bildeteknologi under behandling for å spore svulstens posisjon og sikre nøyaktig strålingslevering. Dette gjør det mulig å ta hensyn til enhver bevegelse eller endringer i svulstens plassering under behandlingen.

5. Stereotaktisk strålebehandling (SBRT): SBRT leverer en høy dose stråling i en enkelt eller noen få behandlingsøkter. Det krever presis pasientposisjonering og behandlingsplanlegging for å sikre nøyaktig levering av høye doser til svulsten.

6. Bracyterapi: Ved brakyterapi plasseres radioaktive kilder direkte inn i eller nær svulsten. Dette gir mulighet for målrettet stråling for å minimere skade på sunt vev.

7. Partikkelterapi: Partikkelterapi, for eksempel protonstråleterapi, bruker ladede partikler som protoner eller tyngre ioner for å levere stråling mer presist til svulsten, og minimere dosen til omkringliggende vev.

8. Strålingssensibilisatorer og -beskyttere: Noen medikamenter kan gjøre tumorceller mer følsomme for stråling, mens andre kan beskytte sunt vev mot strålingsskader. Disse midlene kan brukes sammen med strålebehandling for å øke effektiviteten og redusere bivirkninger.

9. Behandlingsplanlegging: Stråleonkologer jobber tett med medisinske fysikere og dosimetrister for å planlegge og beregne stråledoser, vinkler og behandlingsplaner nøye. Dette sikrer optimal levering av stråling til svulsten samtidig som eksponering for sunt vev minimeres.

10. Overvåking og oppfølging: Pasienter som gjennomgår strålebehandling overvåkes nøye for bivirkninger og eventuelle endringer i tilstanden deres. Regelmessige oppfølgingsavtaler lar helseteamet vurdere behandlingsfremgang, håndtere bivirkninger og foreta justeringer av behandlingsplanen etter behov.

Ved å kombinere disse teknikkene og tilnærmingene kan stråleonkologer levere effektiv strålebehandling samtidig som de reduserer skade på sunt vev og reduserer risikoen for langsiktige bivirkninger.