1. Pasientforberedelse:
– Pasienten er riktig plassert ut fra kroppsdelen som undersøkes.
- Blyforkle eller skjold kan brukes for å beskytte sensitive områder mot unødvendig stråling.
- Gravide eller potensielt gravide bør informere helsepersonell før du tar røntgen.
2. Oppsett av røntgenmaskin:
- Røntgenapparatet, også kjent som et røntgenrør, er plassert i riktig vinkel og avstand fra pasienten.
- De riktige røntgeninnstillingene velges, for eksempel intensiteten og varigheten av røntgenstrålen, basert på kroppsdelen som avbildes.
3. Strålekollimering:
- Røntgenstrålen er kollimert, noe som betyr at den er formet og innsnevret for å fokusere på det spesifikke området av interesse, noe som reduserer unødvendig eksponering for andre deler av kroppen.
4. Røntgeneksponering:
– Røntgenmaskinen sender ut et kort utbrudd av røntgenstråler. Denne prosessen er ofte ledsaget av en klikkelyd eller et pip.
- Pasienter blir bedt om å holde pusten og holde seg i ro under eksponeringen for å unngå bevegelsesuskarphet.
5. Bildeopptak:
– Røntgenstrålene går gjennom pasientens kropp og absorberes i ulik grad av ulike vev.
- En røntgendetektor eller filmkassett fanger opp røntgenfotonene og lager et bilde basert på variasjonene i røntgenabsorpsjon.
6. Bildebehandling:
– Når det gjelder digital røntgen, blir de fangede røntgendataene behandlet og konvertert til et digitalt bilde.
- Det digitale bildet kan justeres, forbedres og vises på en skjerm.
7. Tolkning:
- En kvalifisert radiolog eller medisinsk fagperson undersøker røntgenbildene og tolker dem for å identifisere eventuelle abnormiteter, skader eller sykdommer i kroppen.
8. Rapport og oppfølging:
– Radiologen utarbeider en skriftlig rapport over røntgenfunnene, som sendes til henvisende lege.
- Basert på røntgenresultatene kan legen anbefale ytterligere tester eller behandling etter behov.
Det er viktig å merke seg at røntgenprosedyrer vanligvis utføres av opplærte og lisensierte radiologiteknikere under tilsyn av en radiolog. Stråledoser reguleres og optimaliseres for å minimere unødvendig eksponering samtidig som det oppnås diagnostisk nyttige bilder.