Helse og Sykdom
På den tiden da Dorothea Orem utviklet sin teori, var sykepleiefeltet fortsatt relativt ungt og i stor grad basert på den medisinske modellen. Denne modellen fokuserte på diagnostisering og behandling av sykdom, med sykepleiere som støtter leger. Orem mente at sykepleie trengte sin egen kunnskap og rammeverk for å forstå de unike bidragene sykepleiere gir til pasientbehandling.
Påvirkningen av hennes sykepleieerfaring
Orems sykepleiererfaring, som inkluderte å jobbe i både sykehus og lokalsamfunn, lærte henne om viktigheten av helhetlig omsorg for pasienter og å forstå deres individuelle behov. Hun så behovet for en teori som ville inkorporere pasientens perspektiv og understreke sykepleierens rolle i å fremme egenomsorg og selvstendighet.
Hennes utdanningsbakgrunn
Orems utdanningsbakgrunn i sykepleie og studiet i psykologi og sosiologi ga henne det teoretiske grunnlaget for å utvikle teorien. Hun trakk på arbeidet til teoretikere som Florence Nightingale og Hildegard Peplau, og inkorporerte konsepter fra psykologi og sosiologi i sin sykepleiemodell.
Ønsket om å forbedre pasientresultatene
Til syvende og sist var Orems teori drevet av hennes ønske om å forbedre pasientresultater og forbedre kvaliteten på sykepleie. Hun mente at et sykepleierammeverk med fokus på egenomsorg og selvstendighet kunne bidra til at pasientene oppnår bedre helse og velvære.