- Dopaminhypotese: Denne hypotesen foreslår at en ubalanse i dopamin, en nevrotransmitter i hjernen, spiller en betydelig rolle i utviklingen av schizofreni. Spesielt antas en overaktivitet i dopaminsignalering i visse hjerneregioner å bidra til de positive symptomene på schizofreni, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og uorganisert tenkning.
- Nevroutviklingshypotese: Denne hypotesen antyder at forstyrrelser i tidlig hjerneutvikling, spesielt under prenatale og tidlige postnatale stadier, kan bidra til sårbarheten for schizofreni. Faktorer som genetisk følsomhet, miljøpåvirkninger (f.eks. morsinfeksjoner, ernæringsmangler) og obstetriske komplikasjoner kan forstyrre den normale utviklingen av hjernestrukturer og nevrale kretsløp, noe som kan føre til fremveksten av symptomer senere i livet.