Begrepet "ansiktsskråning" brukes ofte i sammenheng med sedimentære bassenger, der det beskriver sidevariasjonen i sedimenttyper og funksjoner over et basseng. For eksempel kan en ansiktsskråning eksistere mellom et grunt vann, kystnært miljø og et dypere vann, offshore-miljø. Ettersom sedimentet transporteres fra nærkysten til offshoreområdet, kan dets tekstur, sammensetning og sedimentære strukturer gradvis endres på grunn av variasjoner i energiforhold, vanndybde og sedimenttilførsel.
Studiet av ansiktsskråninger er avgjørende for å forstå paleogeografien (gammel geografi) til sedimentære bassenger og tolke deres avsetningshistorie. Det hjelper geologer å rekonstruere tidligere miljøer og identifisere prosessene som formet bassenget. Ansiktsskråninger kan også brukes til å forutsi sidevariasjoner i undergrunnsgeologi, noe som har implikasjoner for ressursutforskning og reservoarkarakterisering.