Fostervannsprøve er en prenatal test som brukes til å diagnostisere genetiske lidelser og andre fosteravvik. Det utføres ved å stikke en tynn nål inn i fostersekken, som omgir fosteret, og trekke ut en liten mengde fostervann. Denne væsken inneholder fosterceller, som kan testes for genetiske lidelser.
Når utføres fostervannsprøve?
Fostervannsprøver utføres vanligvis mellom 15 og 20 uker av svangerskapet. Dette er fordi fostervannet inneholder nok fosterceller til å bli testet på dette tidspunktet, og risikoen for spontanabort er relativt lav.
Hvem bør ta fostervannsprøve?
Fostervannsprøve anbefales for kvinner som har høy risiko for å få barn med en genetisk lidelse. Dette inkluderer kvinner som:
* Har en familiehistorie med genetiske lidelser
* Bærer tvillinger eller multipler
* Er over 35 år
* Har hatt et tidligere barn med en genetisk lidelse
* Ha unormale resultater på andre prenatale tester, for eksempel blodprøven eller ultralyd
Hva er risikoen ved fostervannsprøver?
Fostervannsprøve er en sikker prosedyre, men det er en liten risiko for komplikasjoner, for eksempel:
* Abort
* Infeksjon
* Lekkasje av fostervann
* Blødning
* Blåmerker
Hva skjer etter fostervannsprøve?
Etter fostervannsprøve kan du oppleve noen milde kramper eller ubehag. Du vil bli bedt om å hvile noen timer og unngå anstrengende aktivitet resten av dagen. Du bør også se etter tegn på infeksjon, som feber, frysninger eller utflod fra skjeden.
Resultatene av fostervannsprøven din vil vanligvis være tilgjengelig innen noen få uker. Hvis resultatene er unormale, vil du bli henvist til en genetisk rådgiver for å diskutere alternativene dine.