Hvilke suturmaterialer brukes i mikrokirurgi?

I mikrokirurgi er valget av suturmaterialer avgjørende på grunn av den delikate naturen til de involverte vevene og behovet for presisjon. De mest brukte suturmaterialene i mikrokirurgi inkluderer:

1. Nylon (polyamid) :Nylonsuturer er ikke-absorberbare monofilamentsuturer kjent for sin styrke, fleksibilitet og lave vevsreaktivitet. De brukes ofte i mikrokirurgi for suturering av blodkar, nerver og hud.

2. Polypropylen :Polypropylensuturer er en annen type ikke-absorberbare monofilamentsuturer. De ligner på nylon når det gjelder styrke og treghet, men er litt mindre fleksible. Polypropylensuturer brukes ofte i mikrokirurgiske prosedyrer som involverer rekonstruksjon av små blodårer.

3. Polydioksanon (PDS) :PDS-suturer er absorberbare monofilamentsuturer laget av en syntetisk polymer. De tilbyr utmerket sårstøtte og knutesikkerhet. PDS-suturer brukes ofte i mikrokirurgiske prosedyrer som involverer suturering av små vev og som et alternativ til ikke-absorberbare suturer når fjerning av suturer kan være vanskelig eller uønsket.

4. Polyglykonat (Maxon) :Maxon-suturer er syntetisk absorberbare, flettede suturer. De gir god strekkfasthet og knutesikkerhet. Maxon-suturer brukes ofte i mikrokirurgi når den absorberbare naturen til suturmaterialet er foretrukket.

5. Ethisilon (Poliglecaprone 25) Ethisilon er en syntetisk absorberbar monofilamentsutur som gir god strekkfasthet og knutesikkerhet. Det brukes ofte i mikrokirurgiske prosedyrer på grunn av sin glatte overflate, noe som reduserer risikoen for vevsskade.

Valget av suturmateriale i mikrokirurgi avhenger av faktorer som den spesifikke prosedyren, vevet som repareres og kirurgens preferanser. Målet er å bruke suturer som gir tilstrekkelig støtte og styrke samtidig som den minimerer vevstraumer og fremmer optimal sårheling.