Helse og Sykdom
Her er en generell oversikt over hvordan kirurgi ble utført på 1800-tallet:
* Preoperativ behandling: Før operasjonen ble pasientene ofte gitt et avføringsmiddel for å rense tarmen og et beroligende middel for å hjelpe dem å slappe av. De fikk ingen bedøvelse, så de var ved full bevissthet under inngrepet.
* Kirurgiske instrumenter: De kirurgiske instrumentene som ble brukt på 1800-tallet var grove og grunnleggende. De inkluderte skalpeller, sager, tang og hemostater.
* Kirurgisk teknikk: Kirurger ville gjøre et stort snitt i huden og deretter bruke instrumentene sine til å fjerne det syke vevet. De brukte ofte et kauterium for å stoppe blødningen.
* Postoperativ behandling: Etter operasjonen ble pasientene ofte liggende i samme rom som andre pasienter som var i ferd med å komme seg etter operasjonen. De fikk lite smertelindring og var i fare for infeksjon.
Dødeligheten for kirurgi var høy på 1800-tallet. Det anslås at opptil 50 % av pasientene døde av komplikasjoner ved kirurgi.
Noen av de vanligste komplikasjonene ved kirurgi på 1800-tallet inkluderte:
* Blødning: Kirurger hadde ikke en god måte å stoppe blødninger på, så pasientene døde ofte av blodtap.
* Infeksjon: Det fantes ingen antibiotika på 1800-tallet, så pasientene ble ofte smittet etter operasjonen.
* Smerte: Pasientene ble ikke gitt noen bedøvelse under operasjonen, så de opplevde uutholdelige smerter.
* Sjokk: Traumer ved operasjon kan føre til at pasienter går i sjokk, noe som kan føre til døden.
* Organskade: Kirurger skadet noen ganger organer ved et uhell under operasjonen.
Til tross for risikoen var kirurgi ofte det eneste alternativet for pasienter med alvorlige medisinske tilstander. På 1800-tallet begynte kirurgi å utvikle seg og forbedre seg, og det ble til slutt en tryggere og mer effektiv prosedyre.