1. Venøs retur:Økt venøs retur, slik som oppstår ved trening eller væskegjenoppliving, fører til økt ventrikkelfylling og dermed større forbelastning.
2. Cardiac compliance:Compliance av ventriklene, eller deres evne til å strekke seg og tilpasse seg økt volum, påvirker preload. Økt ventrikulær etterlevelse, som sett ved visse hjertetilstander, kan resultere i høyere forhåndsbelastning.
3. Hjertefrekvens:Endringer i hjertefrekvens kan påvirke forhåndsbelastning. Langsommere hjertefrekvens gir mer tid til ventrikkelfylling og økt forhåndsbelastning, mens raskere hjertefrekvens kan resultere i redusert forhåndsbelastning.
4. Blodvolum:Endringer i totalt blodvolum, slik som de som oppstår under blødning eller væskeoverbelastning, kan påvirke preload. Redusert blodvolum reduserer preload, mens økt blodvolum fører til høyere preload.
5. Atrioventrikulær ventilfunksjon:Riktig funksjon av de atrioventrikulære (AV) klaffene er avgjørende for å opprettholde forbelastningen. Dysfunksjonelle AV-klaffer, slik som mitral- eller trikuspidalregurgitasjon, kan resultere i unormal strømningsdynamikk og redusert forbelastning.
Preload spiller en viktig rolle i Frank-Starling-mekanismen til hjertet, som beskriver forholdet mellom ventrikulær preload og hjertevolum. I følge denne mekanismen fører økt forbelastning til økt hjertevolum, da de strakte myokardfibrene kan trekke seg sammen med mer kraft. Å forstå konseptet med preload er avgjørende for å vurdere hjertefunksjon og håndtere ulike kardiovaskulære tilstander.